Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Sjef med brennende engasjement for brannfaget

Rolf Søtorp har tatt fatt på jobben som leder av Brannvernforeningen, og går til oppgaven både med glede, pågangsmot og brennende engasjement for brannsaken.

Rolf Søtorp (foto: Ingar Næss)

1. januar tok Rolf Søtorp over som ny direktør i Norsk brannvernforening. Han er glad for å være tilbake i brannfaget etter en liten «pause» i Røde Kors hvor han blant annet hadde ansvaret for den nasjonale beredskapen. Han er kunnskapsrik og omgjengelig, og har allerede mange ideer for hvordan Brannvernforeningen skal bidra til at det brannforebyggende arbeidet i samfunnet blir enda bedre.

Søtorp er 57 år, og har omfattende og variert erfaring fra både forsvaret, sivilforsvaret, brann- og redningstjenesten og Røde Kors. I perioden 2006 til 2015 var han ansvarlig for etablering av Salten Brann IKS som er et av Norges største brann- og redningsvesen både når det gjelder utstrekning og antall ansatte.

Så traff han kjærligheten, og hun var bosatt på Østlandet. Og da flyttet han etter hvert sørover, og fikk seg ny jobb. Han ble avdelingsdirektør i Røde Kors med ansvar for blant annet nasjonal beredskap.

- Dette var en veldig spennende jobb. Det var mye som skjedde hele tiden, og det er mange flotte og flinke folk i sving i Røde Kors-systemet. Men jeg lengtet egentlig hele tiden tilbake til brannfaget. Jobben som leder for Brannvernforeningen passer midt i blinken sånn sett, sier han.

Meningsfylt jobb

Han vil gjerne være med på å bidra til at liv, helse og verdier ikke går tapt i brann.

- Det er meningsfylt å arbeide på dette området, og se at det nytter. Brannvernforeningen har et bredt anlagt arbeidsfelt og har fokus på det forebyggende arbeidet som er der det nytter mest. Vi har alle på ett eller annet tidspunkt vært i hendelser og episoder som kunne ha gått riktig galt. Og vi kjenner alle noen som har blitt rammet. Samtidig er det slik at det til daglig kan være vanskelig å ta innover seg at tiltak som eksempelvis å slurve med å skifte batteri i røykvarsleren kan bety forskjellen på liv eller død. Jeg vil gjøre mitt for å utvikle Brannvernforeningen sin aktivitet enda videre slik at vi fortsetter å arbeide for bedre trygghet for noen hver dag, sier han.

Et langt yrkesliv knyttet til beredskap og brann- og redningstjeneste, gjør at han kan og vet mye om hvordan både statlige og private prosesser rundt skadeforebygging fungerer. Han er derfor opptatt av å jobbe for at ressursene ikke bare må sitte løst etter at det har skjedd en stor hendelse.

- Jeg erfarer at det er lettere å få støtte til prosjekter etter en ulykke. Forebyggende arbeid som forhindrer branner og ulykker, syns ikke på samme måte, og det er generelt vanskeligere å få midler til det svært viktige forebyggende arbeidet. Derfor er det viktig å fokusere på alt det positive forebyggende arbeidet som skjer rundt omkring, og alle de hendelser som stanses av gode forebyggende barrierer. Vi må bidra til at det fokuseres på aktører i næringsliv og i offentlig virksomhet som har gjort en veldig god jobb når det gjelder forebygging, og som har bidratt til at det er mindre sannsynlig at branner og uønskede hendelser utløses. Da sikrer vi at det gode forebyggende arbeidet blir mulig å videreføre og får tilført ressurser, sier han.

Viktige virkemidler

Rolf Søtorp har opparbeidet seg mye kunnskap og erfaring i forhold til hva han mener fungerer for å få til bedre brannsikkerhet i samfunnet – og flere av disse områdene vil han jobbe med som leder av Brannvernforeningen. Han brenner blant annet for at det bør forskes mer på materialers brennbarhet og forebygging av branner generelt, og er skuffet over hvor lite penger det settes av til slike undersøkelser.

- Forskning er viktig også i større skala sett i forhold til hvordan en brann sprer seg for eksempel i tettbygde strøk, og utvikle og videreføre de få resultatene som vi har av slik forskning er sentralt, sier han.

Rolf Søtorp syns også at brannskader på personer får altfor liten oppmerksomhet.

- Årlig er det omkring 15.000 personer som må oppsøke legehjelp som følge av brannskader. Brannskader er en stor individuell og samfunnsøkonomisk kostnad, og en brannskade kan påvirke mange liv og gi varige mén. Brannvernforeningen vil bidra til å sette brannskader på dagorden og være en viktig formidler når det gjelder denne problematikken. Vi skal informere om hvordan man kan unngå brannskader på personer. Brannskader på personer har vist stabilt høye tall de siste årene og vi tror at oppmerksomhet og forebygging vil ha gunstig effekt og skjerme mot potensielt store lidelser. Vi er i den forbindelse i gang med et spennende prosjekt som heter «Sky ilden», hvor blant andre en rekke brannvesen er viktige medspillere, sier han.

Han er også opptatt av øvelser og opplæring, og å formidle til samfunnet hvor viktig dette er.

- Vi må satse på ungene både når det gjelder brannvern, førstehjelp og hvordan man skal oppføre seg om brannalarmen går. Allerede nå er dette inne både i barnehager og skoler, og vi skal satse enda mer på disse arenaene. Viktigheten av å øve kan aldri undervurderes. Forskjellen på de som handler og de som nøler er ofte ikke kunnskap, men om de har øvd eller ikke. Kunnskapen om førstehjelp ved brannskader, sårskader og hjerte- lungeredning og lignende er ferskvare, og den må repeteres med jevne mellomrom, sier han.
Han vil også bidra til å styrke brannetterforskningen, og ønsker at det skal etableres en fast ordning hvor brannvesenet, politiet og el-tilsynet samarbeider både i forbindelse med tilsyn og når det gjelder brannetterforskning. Det har vært etablert prosjekter på slikt samarbeid med positive erfaringer, uten at det har resultert i en nasjonal standard.

- Det er veldig mye å hente på å samarbeide og lære av hverandre, sier han.

Som en forlengelse av dette har han også tanker om de brannsakkyndiges rolle i blant annet rettsaker.

- Slik jeg ser det burde det være en godkjenningsordning for denne type funksjon, slik at vi stiller formelle krav til hva som kreves for å være brannsakkyndig i rettssaker. Det man som sakkyndig sier kan få store konsekvenser for partene i saken, og da er det viktig at vi er trygge på at kompetansen og det formelle er på plass. Ofte får man en slik funksjon som følge av sin posisjon. Samtidig er det min erfaring at posisjon ikke er en garanti for kompetanse, sier han.

På er mer overordnet nivå så vil han at brannvesenet skal være mer aktive på tilsyn.

- Vi har et godt regelverk når det gjelder brannsikkerhet. Men det er viktig med fysisk tilsyn fra brannvesenet. Dokumenttilsyn er vel og bra, men i noen tilfeller har jeg opplevd en tendens til å pynte litt på realitetene, slik at det ser bedre ut enn hva som faktisk er tilfellet. Dette er oftest knyttet til manglende vurderingskompetanse, slik jeg har opplevd det. Derfor er det viktig at brannvesenet prioriterer å ha en fysisk gjennomgang av de faktiske forhold, sier han.

For mange branner

Han er glad for at antall omkomne i branner har gått nedover de siste årene sammenlignet med tidligere.

- Men fortsatt mener jeg at det brenner altfor mye her til lands. Og hvorfor gjør det det? Er det fordi vi aksepterer det og har vent oss til et høyt antall branner? Brukes det for lite ressurser på forebygging av branner? Eller er det slik at vi kommet dit at vi aksepterer at det brenner mye? Hver brann er en potensiell tragedie for den som rammes og en stor samfunnskostnad for oss alle. Forebyggende tiltak som øker brannsikkerheten er avgjørende. Og her har Brannvernforeningen en viktig jobb å gjøre, avslutter han.