Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Utfordrende brann på Mandheimen asylmottak

Brannen på asylmottaket i Rjukan på fjorårets nest siste dag var vanskelig å takle, og skjedde på et tidspunkt da kommunen hadde bevilget penger til å rehabilitere bygget.

Foto: Radio Rjukan/NTB Scanpix

30. desember begynte det å brenne på Mandheimen asylmottak på Rjukan. Alle beboerne kom seg uskadet ut, og brannvesenet på Rjukan var en stund redd for at brannen kunne ha utviklet seg til en katastrofe som i Lærdal.

Mandheimen asylmottak er en gammel og ærverdig bygning fra 1916 som står på Riksantikvarens liste over verneverdige bygninger, og som også er en del av det området som i 2014 ble ført opp på FNs verdensarvliste. Huset ble i sin tid bygget for å huse ugifte menn som kom til Rjukan for å jobbe for Norsk Hydro. Bygningen har tidligere vært brukt som sykehjem og husmorskole.

De siste årene har Mandheimen vært asylmottak. På branntidspunktet bodde det 46 beboere i bygningen. Politiet har i skrivende stund ikke konkludert med hva det var som forårsaket brannen på Mandheimen asylmottak.

Vanskelig brann

Brannvesenet i Tinn kan fortelle om at det var en vanskelig brann å
takle. Blant annet var den ikke lett å lokalisere.

- Til og begynne med fant vi den ikke. Vi så at det kom røyk fra de øvre deler av bygget. Vi målte temperaturen på forskjellige steder rundt hva vi antok var arnestedet, og den varierte fra 30 grader på innsiden av veggen og 200 grader på utsiden. Arnestedet var inne i veggen i fjerde etasje. Brannen utviklet seg fra innsiden av veggen og gikk opp på loftet. Og deretter ned igjen til fjerde etasje. Takkonstruksjonen besto av mange hulrom, kanaler og utbygg, så det var veldig vanskelig å komme til. Vi hadde ikke egen stigebil, og det ble rekvirert stigebil fra Notodden og Kongsberg som kom etter ca en time. Så vi måtte kutte oss igjennom bygningskonstruksjonen fra innsiden. Og i og med at vi ikke hadde full kontroll på verken hvor den kom fra og hvordan den utviklet seg, så valgte jeg å trekke mannskapene mine ut av bygningen etter hvert som brannen kom opp på loftet og utviklet mye røyk. Vi hadde liten slagkraft mot brannen, og sikkerheten til mannskapene var grunnen til at jeg trakk dem ut. Vi så raskt at vi ikke klarte å stanse brannen, og at den øverste delen av bygget som var i tre ville gå med, sier Gjermund Geirsta, som var utrykningsleder på brannen.

Sprinkleranlegget hadde ingen effekt på denne brannen.

- I og med at den oppsto inne i veggen og gikk opp til loftet før den
kom ned igjen, så var den blitt for stor til at sprinkleranlegget som var
montert i fjerde etasje kunne takle den når det omsider løste seg ut.
Loftet var ikke sprinklet, sier Geirsta.

Han roser mottaksleder Jorunn Kårvang som gjorde en veldig bra jobb med å ha kontroll på beboerne og at alle hadde kommet seg ut.

- Hun hadde lister over hvem som var hjemme og hvem som ikke var
det, så vi hadde raskt full kontroll med at det ikke befant seg personer
inne i bygget, sier Gjermund Geirsta.

Forhindret nytt Lærdal

Etter at det var klart at det ikke var mulig å få slokket brannen på loftet og i fjerde etasje på Mandheimen, konsentrerte Gjermund Geirsta seg om på forhindre at brannen skulle spre seg til andre områder i Rjukan, og dermed bli et nytt Lærdal.

- Målet med innsatsen ble å forhindre en bybrann. Og vi satte sektorer etter arbeidsoppgaver. Når stigebilene kom, fikk de i oppdrag og slokke brannen i loftet og fjerde etasje. Sivilforsvaret hadde oppgave med og levere vann fra elva til stigebilene, RVR fra Kongsberg ledet vann ut av Mandheimen og å se etter at arkivet til kommunen ikke ble vannskadet. Politiet evakuerte alle nabohus med hjelp fra Røde Kors, sier Geirsta.

- Det var sterk vind. Det blåste med en vindstyrke på 10-15 sekundmeter i kastene denne kvelden, så det for gnister og store brennende bygningsdeler langt av gårde fra det brennende bygget. Det ligger tett trehusbebyggelse inntil Mandheimen, og vi ville forhindre at denne tok fyr. Vi avgrenset også spredningsområdet til 150 meter unna den brennende bygningen. Her var det en gate med betonghus, så der satte vi begrensningen på hvor langt en eventuell bybrann skulle få gå. Og vi hadde gravemaskiner og hjullaster i beredskap for å rive bebyggelse og lage branngater dersom brannen skulle spre seg til nabobebyggelse og komme ut av kontroll. Vi fuktet nærliggende bebyggelse for å hindre antenning. Røde Kors gikk streifvakter i nabolaget for å slå alarm om de så at gnister og annet brennbart materiale fra brannen hadde spredd seg og antent andre bygninger. Å forhindre ukontrollert spredning av brannen til annen bebyggelse var det viktigste allerede tidlig i brannforløpet på Mandheimen, sier Gjermund Geirsta.

Han gir også politiet ved Bjørn Olav Eilefstjønn og fagleder brann Ken
Drager honnør for god innsatsledelse under brannen.

Mye rehabilitering

Selv om brannen gikk hardest utover loftet og fjerde etasje, og resten av huset fra utsiden ser relativt uskadet ut, så er det store vannskader i bygningen både som følge av sprinkleranlegget og brannslokkingsarbeidet.

- Vi fikk tidlig i brannfasen beskjed om at vi måtte redde arkivet til
kommunen som befant seg i en påbygget kontordel på siden av bygget. Dette greide vi. Slokkevannet ble kanalisert ned igjennom
trapperommene og ut for å forårsake minst mulig skade på bygget. Det var ikke mye frost rett etter brannen, så slokkevannet har ikke frosset fast. Arbeidet med avfuktig og fjerning av slokkevannet har gått greit, sier Gjermund Geirsta.

I lokalpressen har kommunen signalisert at bygget skal totalrenoveres og gjenåpnes.