Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Beredskapspakker skal forhindre store skogbranner

Forsikringsselskapet Skogbrand vil bistå entreprenører og skogeiere slik at de unngår skogbrann. I mai og juni deler de ut 650 brannberedskapspakker med diverse utstyr, som skal hjelpe de som jobber i skogen raskt til å slå ned flammene, før det utarter seg til en storbrann.

I de siste årene har vi hatt flere og alvorlige skog- og terrengbranner både her til lands og i våre naboland. Skogsdrift med maskiner som forårsaker gnistregn i tørre og varme perioder er en stor brannrisiko.

- Størst risiko er det ved såkalt markberedning. Det vil si at maskinene grafser i skogbunnen og vender rundt på jorda for å gjøre vekstvilkårene bedre for det som skal plantes. Da treffer jernet fra maskinene ofte på stein, og da dannes det gnister. Disse kan lett antenne tørr skogbunn og vegetasjon rundt, sier Kjetil Løge som er markedsdirektør i Skogbrand Forsikringsselskap Gjensidig.

Brannvesenet i utsatte områder har påpekt at skogsentreprenører som starter skogbrann, for raskt kjører ut av feltet og ringer 110. Mindre branner må de ha kompetanse og utstyr til å slukke selv.

- Når brannvesenet kommer har brannen ofte rukket å få et ganske stort omfang. Og da er den vanskeligere å begrense og få slokket, sier Løge.

Erstatningskrav

I Sverige gikk 140.000 dekar tapt i den store skogbrannen i Västmanland i 2014. Totalt er kostnadene etter denne brannen anslått til omkring 1 milliard svenske kroner. Brannen ble forårsaket av en skogsmaskin leid inn av skogselskapet Store Enso. Nå har forsikringsselskapet som skal betale ut mye av erstatningsutbetalingene krevd at Store Enso skal betale 280 millioner kroner. Saken tar det trolig to år for å avklare.

- Ansvarsforholdet mellom skogeier, driftsansvarlig og entreprenør er noe av det som må avklares. Og slike situasjoner kan vi også få her til lands. Hvem som skal ha det økonomiske ansvaret var også temaet etter Frolandsbrannen i 2008. I denne brannen gikk 20.000 dekar og flere hytter tapt. I etterkant fikk brannvesenet kritikk blant annet for å ha avsluttet slokkearbeidet for tidlig, og ikke tatt hensyn til at det var meldt sterk vind som fikk brannen til å blusse opp igjen. Skogbruket må ta ansvar for å redusere risiko for skogbrann og brannvesenet må ha kompetanse og ressurser til å slukke effektivt hvis uhellet først er ute. Hvis dette ikke er på plass vil erstatningskrav vurderes ved neste hendelse sier Løge.

- Skogbruket er en viktig næring både regionalt og nasjonalt. Det er viktig å unngå driftsstans som vil begrense aktivitet og leveringsmuligheter. Samtidig kan brannvesenet forby skogsdrift av hensyn til skogbrannfaren. Både skogeiere og entreprenører er svært lydhøre i forhold til å ta slokking av skogbrann på alvor. De forstår viktigheten av å redusere skogbrannfaren og sikre skogsdrift også i tørre perioder, sier Kjetil Løge.

At skogeiere og entreprenører både fokuserer på forebyggende skogbrannberedskap og får verktøy til å håndtere branntilløpene mens de er små, er noe helt nytt.

- Vi har ikke tatt tak i dette på en så systematisk måte tidligere, sier Løge.

Også forholdet til håndteringen av skogbranner har endret seg etter Frolandsbrannen.

- Alle er enige om at det er viktig å ta skogbrannene tidlig i brannforløpet mens de fortsatt er små. Og de må håndteres på bakken. Men det er lettere nå enn tidligere å få rekvirert skogbrannhelikopter, og dette bør settes inn tidlig i brannen, sier Kjetil Løge.

Klimaendringer

Og med klimaendringene, så vil også skogbrannsesongen endre seg. Det er ikke lenger slik at det kun er på sommeren at det er fare for skogbrann. Vi har allerede sett eksempler på de store terrengbrannene både på Flatanger og på Frøya i januar 2014.

- Det vil bli flere ekstremperioder med enten tørke eller mye nedbør. Prognoser fra Meteorologisk institutt tilsier en fordobling av skogbrannfaren i sentrale skogstrøk frem mot perioden 2070 til 2100. I blant annet Spania har klimautviklingen de siste 35 år ført til et mye tørrere klima som igjen fører til mange skogbranner. Der er forebyggende skogbrenning av brennbart materiale en etablert praksis. Dette kan være aktuelt også i Norge , sier Kjetil Løge.

Beredskapspakker og kurs

Skogbrand har jobbet aktivt mot skogeierne og entreprenørene siden i fjor høst. Blant annet at forebygging mot skogbranner skal implementeres i skogeiernes kvalitetssikringssystemer innenfor ISO14001.

- Dette innebærer at det utarbeides rutiner for hvordan man skal drive brannsikkert i perioder hvor det er stor skogbrannfare. Blant annet kan dette være å unngå drift i grunnlendt mark - og prioritere fuktig granmark, ikke kjøre over gamle hogstflater med tørt hogstavfall, ta av belter og kjetting og vurdere kjøring bare på natt og formiddag, sier Kjetil Løge.

I tillegg har Skogbrand utarbeidet brosjyremateriell, plakater og bannere som skal opplyse om faren for skogbrann. I tillegg er det utarbeidet en egen beredskapspakke som skal benyttes av entreprenører om uhellet skulle være ute.

- Beredskapspakken består av en vanndunk på 25 liter som er tilsatt såpe som gir større slokkeeffekt, vannkanne med spredehode, skogbrannsmekke og hakke, sier Løge.

Det er meningen at pakken skal hjelpe til med å slå ned små branntilløp før de får utviklet seg til store skogbranner. Det er laget 650 beredskapspakker, og disse vil i første omgang bli delt ut gratis.
I tillegg vil brannvesenet i Drammen, Hallingdal, Hedmark og Skien arrangere kveldskurs i forebygging og skogbrannslokking. Viken Skog som er den største skogeierorganisasjonen har nettopp arrangert egne samlinger hvor skogbrann og beredskap har vært tema.

- Her har også vi i Skogbrand deltatt for å informere om beredskap mot skogbrann, sier Kjetil Løge.

Skogeierandelagene og Nortømmer deler ut beredskapspakker til egne entreprenører i skogbrannutsatte områder i år og neste år.

- Hvis noen faller utenfor opplegget, kan de ta kontakt med Skogbrand Forsikring, sier Kjetil Løge.