Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Når brannsakkyndige mangler kvalifikasjoner, er rettssikkerheten truet

Masteroppgaven fra branningeniør Vivi Helgesen Røe peker på alvorlig svikt ved bruk av brannsakkyndige i rettsapparatet. I oppgaven lanseres en rekke tiltak for å bedre forholdene. Dagens praksis går på rettssikkerheten løs.

Foto: Bruno Weltmann/yayimages.com

Rettssaker som behandler branntilfeller kan ofte være svært kompliserte sett ut fra et brannfaglig perspektiv. Brann er et stort og komplisert fag som blant annet handler om fysikk og kjemi for et stort antall materialer. Det handler også om branndynamikk, det vil si hvor fort brann og røyk sprer seg i bygningen. Konstruksjoner og bygningsmåter er også sentrale temaer. Det finnes som regel ikke noen enkle fasitsvar. Svarene er sammensatte og kompliserte der mange forhold skal vurderes. På denne bakgrunnen benytter ofte retten brannsakkyndige.

En brannsakkyndig er etter KBTs definisjon (www.kbt.no) en person som skal vurdere fare for tap av menneskeliv eller utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom ved brann. Dette er knyttet opp mot straffelovens § 355 som behandler fare for tap av menneskeliv og fare utstrakt ødeleggelse av fremmed eiendom. Rapporten fra en brannsakkyndig er derfor et alvorlig og viktig dokument som vil legge grunnlaget for om en tiltalt vil bli dømt og for hvor streng straffen blir.

Hvilke kvalifikasjoner settes til brannsakkyndige? Svaret er enkelt: Det settes ingen formelle krav. Dette har Vivi Helgesen Røe skrevet en masteroppgave om der Bjarne Christian Hagen fra Høgskolen på Vestlandet og Reidar Skrunes fra forsikringsselskapet If har vært veiledere.

I sin oppgave stiller hun følgende kritiske spørsmål:
• Hvordan kan det sikres at brannsakkyndige vurderinger i straffesaker innehar høy faglig kvalitet?

På bakgrunn av dette hovedspørsmålet stiller Vivi Helgesen Røe spørsmål om hvordan det kan sikres at retten finner frem til riktig kompetanse hos de brannsakkyndige og hva som kan gjøres for å sikre at de brannsakkyndige erklæringene er etterprøvbare. Det hele dreier seg i bunn og grunn om en omfattende kvalitetssikring fra utforming av mandatet til den brannsakkyndige, til rapportens kvalitet og muligheter for etterprøving. Helgesen Bøe stiller også spørsmål om hvordan brannfaglige verktøy kan nyttiggjøres i det brannsakkyndige arbeidet.

Vivi Helgesen Røe har gått grundig til verks. Hun har blant annet gjennomført litteraturstudier, vært til stede på en rekke rettssaker, studert rapporter fra brannsakkyndige som riksadvokaten har lånt ut og gjennomført dybdeintervjuer.

Konklusjoner

I masteroppgaven kommer Vivi Helgesen Røe med en rekke konklusjoner. Hovedkonklusjon er slik: Gjennom denne studien er det kartlagt et stort forbedringspotensiale knyttet til det brannsakkyndige arbeidet i norske domstoler. Undersøkelser for å kartlegge dagens praksis viser at det mangler systemer for å sikre og følge opp at de vurderingene som legges frem gjennom de brannsakkyndige gjenspeiler brannfaglig kunnskap på høyere nivå. En konsekvens av dette er at vurderingene som legges frem har svært varierende kvalitet og preges av manglende tilknytning til etablert fagkunnskap.

Rapporten inneholder også en rekke delkonklusjoner. Når det gjelder mandatet ble disse stort sett besvart helt eller delvis i rapporten fra den brannsakkyndige. Det var imidlertid ikke alltid at de endelige konklusjonene gav svar på alle forholdene som var nevnt i mandatene.
I de tilfellene hvor mandatet hadde etterspurt en tidslinje over det sannsynlige hendelsesforløpet, var det kun et fåtall som hadde presentert dette eksplisitt i rapporten.

Når det hadde blitt bedt om en vurdering av materielle skader brannen kunne ha medført dersom den ikke ble slokket, var det også tilfeller hvor den sakkyndige hadde presentert det faktiske skadeomfang og ikke det sannsynlige skadeomfanget.

De fleste argumentasjonene trakk frem informasjon fra saksdokumenter og befaring. Konklusjonene var i liten grad knyttet opp mot brannteori. I flere tilfeller ble det gitt en generell henvisning til den sakkyndiges egen erfaring for å underbygge argumentene. I noen rapporter ble det gitt en fremstilling av argumenter som kunne tale mot konklusjonene i tillegg til argumenter som kunne tale for.

I flere av erklæringene hadde de sakkyndige presisert hvilken sikkerhet som lå i konklusjonene. Det var flere som benyttet seg av Kripos’ konklusjonsgrader eller tilsvarende danske konklusjonsgrader. Kun én av erklæringene inneholdt en presentasjon av hvilke årsakskrav som var gjeldende for Kripos’ konklusjonsgrader.

Utover bruk av konklusjonsgrader var det ingen av de sakkyndige som hadde utført følsomhetsanalyser eller usikkerhetsvurderinger. For å fastslå sannsynlig brannutvikling ble det gjerne lagt til grunn kvalitative vurderinger. Det ble sjelden drøftet hvilke parametere som kunne påvirke konklusjonene.

Helhetsinntrykk

Når det gjelder helhetsinntrykket, har Vivi Helgesen Røe samlet en del viktige hovedkonklusjoner:

De fleste rapportene hadde ulik stil, form og oppbygging. I enkelte rapporter var erklæringen en større rapport med innholdsfortegnelse og vedlegg, mens andre rapporter var utformet som et kortere notat.
Noen av erklæringene hadde et godt skille mellom faktiske forhold og vurderinger. I andre tilfeller kunne det imidlertid være vanskelig å se hva som var hentet fra saksdokumenter og kilder, og hva som var den sakkyndiges egen vurdering. I de tilfellene de sakkyndige hadde vært konsekvente med bruk av kildehenvisninger, var det enklere å sette seg inn i hva som var faktum og hva som var vurderinger, men dette manglet i flere av rapportene.

Det kunne være utfordrende å etterprøve vurderingene basert på den informasjonen som ble presentert i rapporten. Manglende kildehenvisninger og resonnement bak vurderingene var noen av faktorene som bidro til dette inntrykket. I noen rapporter ble ikke argumentene begrunnet nærmere, det var derfor vanskelig å danne seg et inntrykk av hvor holdbare konklusjonene var.

Tiltak

Vivi Helgesen Røe har ikke bare kartlagt hvor elendig det står til med kvalitetssikringen av brannsakkyndige. Hun foreslår også en rekke tiltak.

For å imøtekomme forventninger som stilles av retten og av fagfeltet, er det et stort behov for å etablere faste systemer for kompetansekontroll og kvalitetssikring.

For å sikre at de brannsakkyndige har den nødvendige kompetansen til å løse arbeidsoppgavene de møter i retten på en god måte, er det foreslått å fastsette kompetansekrav tilsvarende tre-årig ingeniørutdannelse. Det er også anbefalt å etablere utdannings- og sertifiseringsmuligheter innen brannsakkyndighet, som inkluderer opplæring i sakkyndigrollen, fremgangsmåte, samt skriftlig og muntlig formidling av vurderingene.

Mulighet til å kvalifisere seg som brannsakkyndig kan danne grunnlag for å utarbeide en oversikt i domstolene over kvalifiserte fagpersoner. Dette kan gjøre det enklere for retten å finne frem til riktig type kompetanse i hver sak.

Som en del av et kvalitetssikringssystem rundt brannsakkyndige vurderinger er det foreslått at det utarbeides standardiserte del-mandater, tilpasset de mest sentrale problemstillingene. Dette er viktig for å sikre at de brannsakkyndige mandatene er presise og faglig korrekte slik at rom for feiltolkning unngås. Mandatene bør også gi informasjon om hvilke forventninger som stilles til den sakkyndige vurderingen.

Det bør også etableres faste rutiner for uavhengig sidemannskontroll av brannsakkyndige erklæringer. For å legge til rette for kontroll av erklæringene er det imidlertid viktig at arbeidet som gjøres er etterprøvbart. Det anbefales derfor å øke bruken av brannfaglig teori og verktøy, slik at vurderingene som legges frem er velfundamenterte og knyttes opp mot forskningsbasert kunnskap.