Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Branntekniske avvik i bygård i Oslo

Et sameie på Grønland i Oslo har kommet i en vanskelig situasjon. De fikk tilsyn fra brann- og redningsetaten, og flere avvik ble påpekt. Av ulike årsaker ble ikke fremdriftsplan innlevert til brannetaten innen fristen. Derfor har de nå fått en stor tvangsmulkt fra brannetaten. I tillegg har de fått ulike råd om hva de bør gjøre fra ulike brannrådgivere.

Gro Gjerdevik og Peter Wallentin (foto: Synnøve Haram).

- Det er forvirrende og vanskelig for oss legfolk når de lærde strides, sier Gro Gjerdevik som er styreleder i sameiet.

Tvangsmulkten fra Oslo brann- og redningsetat er nå på snart 100.000 kroner for manglende fremdriftsplan når det gjelder brannteknisk oppgradering av bygården fra 1896. Bygården består av seks etasjer, og til sammen 22 leiligheter. Det er to oppganger i sameiet.

Prosessen startet i 2011 da sameiet fikk feiervesenet på besøk. I etterkant tok tilsynspersonalet kontakt med personell fra forebyggende avdeling som kom på befaring i gården i regi av brann- og redningsetatens murgårdprosjekt. I dette prosjektet fører brann- og redningsetaten tilsyn spesielt med de gamle bygårdene i indre by i Oslo som er bygget i perioden 1870 til 1900-tallet. Tilsynspersonellet fant mye som ikke var i tilfredsstillende stand når det gjelder brannsikkerheten i bygården. Blant annet at branncelleinndelingen ikke var god nok. I tillegg til svake og utette bygningsdeler mellom kjeller og trapperommene som også skal brukes som rømningsvei, så var det utettheter i branncellebegrensende deler etter gjennomføringer av rør, kanaler og ledninger. Brannetaten påpekte at gården heller ikke hadde brannklassifiserte dører mellom leilighetene og trappeoppgangen, og det er svakheter i etasjeskillene mellom boenheter og kjellerarealet. Det ble også avdekket utettheter i dørkarm mellom kaldloftet og trapperommet. Oslo brann- og redningsetat kommenterte også på at det var for liten avstand mellom vinduene i innvendig hjørne av bygården, slik at en brann vil kunne spre seg fra trappeoppgangen og inn i leilighet igjennom vinduene.

Brann- og redningsetaten pekte også på at rømningsforholdene i bygården ikke legger opp til raskt og sikker rømning ut fra leilighetene. Blant annet er det ikke alle leiligheter som har tilgang til to separate rømningsveier. Og adkomsten for brannvesenet kan også være vanskelig på grunn av parkerte biler rundt bygården. På en av sidene står det store trær som også vanskeliggjør adkomst langs den ene fasaden.

- Litt av problemet vårt med gjennomgangen fra brannvesenets sin side og de avvik de kom frem til er blant annet at vi faktisk hadde byttet leilighetsdører og feltet over til brannklassifiserte materialer, vi hadde malt med brannmaling i oppgangen, fått utført utforinger med gips under alle trapper i A og B-oppgangene, i kjeller og på loft og byttet til ståldører i kjeller før inspeksjonen i 2011. Likevel får vi disse punktene på avvikslisten i tilsynsrapporten. Det er ganske uforståelig, sier Gro Gjerdevik.

Brannfaglig ekspertise

I etterkant av avviksrapporten fra Oslo brann- og redningsetat, tok sameiet kontakt med et brannrådgivningsfirma som skrev en brannteknisk tilstandsanalyse på bygården. Rapporten inneholdt mange tiltak. Blant annet anbefalte de branntekniske rådgiverne at alle dører inn til de forskjellige branncellene må ha riktige brannklasser. Sidefelt og overfelt skal ha samme brannklasse som veggene. Også brannskillet mellom trapperom og kjeller måtte brannmales eller kles med gips. I tillegg bør alt treverk i trapperommet brannmales, og taket i kjelleren bør kles inn i gips.

Også trappeløpene burde brannmales eller på annen måte underkles riktige brannklasser. Et annet alternativ er å installere sprinkleranlegg i trapperommet. Dette ville også kunne begrense problematikken ved blant annet hjørnesmitte mellom vinduene, treverk i taket i trappeoppgangen og trappeløp i stål. Brannrådgiverne anbefalte også at det ble installert røykventilering på toppen i begge trapperommene. Brannrådgiverne skrev også at det måtte utarbeides branndokumentasjon for bygården.

Gjort tiltak

I etterkant av rapporten fra konsulentselskapet, så har sameiet på Grønland iverksatt en god del tiltak som vil bedre brannsikkerheten. Tak i kjeller og trappeoppgangene er malt med brannhemmende maling, og det ble satt inn ståldører på loftet. I tillegg ble gjennomføringer tettet og stålbjelker i kjeller, på loftet og i trappeoppgangene gipset. Sameiet har også gått gjennomført en kontroll av det elektriske anlegget utført av Hafslund.
Sameiet har også fått oppgradert brannalarmanlegget i regi av Autronica. I tillegg har sameiet hatt kontrakt med et firma som årlig har sjekket at røykvarslere og slokkeapparater både i leilighetene og på fellesarealene har vært i tilfredsstillende stand. I tillegg har sameiet årlig avholdt brannøvelser hvor man gjennomgår brannpanel på brannalarmanlegget og hvilke rømningsveier man skal bruke.

Rapporten fra det opprinnelige brannrådgivningsfirmaet anbefalte også at gården burde helsprinkles for å gi beboerne bedre tid til å komme seg ut under en brann. Dette har beboerne imidlertid kvidd seg for å gjøre både fordi de ikke ønsker å bruke slokkeanlegg basert på vann, og fordi et slikt anlegg er kostbart å installere. Sameiet har nylig vært i kontakt med et firma som har gitt dem tilbud på et slokkeanlegg basert på inergengass i trappeoppgangene. Som følge av saken hvor plan- og bygningsetaten i Oslo har nektet å gi ferdigattest til nybygde loftsleiligheter i Grønlandsleiret som vi tidligere har skrevet om i B&S, kvier imidlertid sameiet seg for å akseptere tilbudet om inergenanlegg i tilfelle de vil få problemer ved at brannetaten underkjenner dokumentasjonen til dette anlegget.

Et annet forslag som er kommet opp i etterkant er at om kommunen feller et par store trær som står foran langs den ene fasaden, så ville brannvesenet komme til med stigemateriellet sitt for å redde folk ut igjennom vinduet i alle leilighetene. Og da har samtlige leiligheter tilgang på to rømningsveier.

Fått tvangsmulkt 

Til tross for at sameiet har gjennomført en rekke tiltak som bedrer brannsikkerheten i bygården, så har de likevel pådratt seg tvangsmulkt fra brann- og redningsvesenet. Dette skyldes at de ikke har svart på brann- og redningsetatens henvendelse i tide – og at de dermed heller ikke har levert inn en fremdriftsplan for tiltakene i tide. De har også slitt med å fremskaffe dokumentasjonen for de tiltak som er gjort, og dermed ikke har fått kvittert ut avvikene fra brann- og redningsetaten.

Et annet problem de også nå står overfor er at noen av de tiltakene de har fått gjennomført er søknadspliktige. For eksempel gjelder det endringer i branncellebegrensende konstruksjoner. Dette betyr at de skal saksbehandles av plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.
I tillegg har det i etterkant vært diskusjoner mellom sameiet og rådgivningsselskapet om at enkelte av de tiltakene som er foreslått i rapporten egentlig er litt i overkant av hva som er påkrevd i en så gammel bygård som denne. De har også kontaktet en annen brannrådgiver for en «second opinion». Dette firmaet var i gang med å kartlegge hvilke tiltak som er påkrevd for bygården. Dessverre døde brannrådgiveren i fjor høst før de fikk den avsluttende rapporten fra firmaet.

- Noe som også har kommet opp i etterkant er seksjonering av en leilighet til to boenheter som vi sliter med å fremskaffe ferdigattest for. Etter som vi har forstått så kan dette innebære at det likevel ikke er 85-forskriften som gjelder for oss, men kanskje en nyere byggeforskrift. Og da blir kravene strengere, sier Gro Gjerdevik.

Vanskelig situasjon

Gro Gjerdevik og Peter Wallentin i styret i sameiet på Grønland, og er relativt fortvilet for den situasjonen de har kommet opp i.

- Vi er jo legfolk som ikke kjenner til hvilket lovverk som gjelder, og hvilke krav det er forventet at vi skal sørge for blir oppfylt. Vi er prisgitt hva de ulike branntekniske konsulentene forteller oss, og vi er ikke i stand til å skille mellom gode og dårlige råd. Det er en vanskelig situasjon når vi får anbefalinger om at vi må gjøre tiltak, og så viser det seg i neste runde at dette likevel enten ikke er tilstrekkelig eller er i overkant av det vi behøver å gjøre. Vi har skrevet flere fremdriftsplaner til brann- og redningsetaten som vi ikke har fått godkjent. Av og til har vi også inntrykk av at de ikke har lest det de har fått fra oss. For eksempel har vi sendt inn dokumentasjon på brannalarmanlegget, og likevel får vi ikke lukket dette avviket. Vi syns heller ikke at vi har fått god nok informasjon om saksgangen i forhold til hvordan utbedringen skal skje og hva som trengs av formelle dokumenter for at dette skal være tilstrekkelig. Dette er både vanskelig og frustrerende. I tillegg blir styrerepresentanter jevnlig byttet ut, og nye kommer inn som ikke kjenner godt nok til hva som er gjort og hva som gjenstår. Og da er vi fort tilbake til start igjen. Dette er et lite sameie med begrensede økonomiske ressurser. At vi skal bruke pengene våre både på tvangsmulkter og omgjøring av branntekniske tiltak som kanskje i utgangspunktet ikke holder mål, er ikke ønskelig. Vi burde heller bruke pengene på tilfredsstillende brannsikringstiltak, sier Gro Gjerdevik.

Brannkonsept

Sameiet tok kontakt med Norsk brannvernforening. Fagsjef Ann Spets sier at det sameiet på Grønland nå trenger er at et brannteknisk rådgivningsfirma utarbeider et brannkonsept som kartlegger alle tiltak som må iverksettes for at avvikene fra Oslo brann- og redningsetat skal kunne lukkes, samt en fremdriftsplan for hva som skal gjøres når. Som nevnt vil flere av dem være søknadspliktige. Det betyr at man må melde dem inn til plan- og bygningsetaten i kommunen.

- Jeg råder styret i sameiet om å ta kontakt med rådgivningsfirmaet de allerede er i dialog med, og be om et slikt brannkonsept, sier Ann Spets.

Hun sier videre at hvis styret avdekker at de ikke kan dokumentere det samlede brannsikkerhetsnivået i sin bygning, så er dette et krav i henhold til forskrift om brannforebygging § 8.

- Da bør styre kontakte et rådgivningsfirma, eller be om kontaktinformasjon til slike firma fra Brannvernforeningen. Er styret i tvil om de krav som stilles i en tilstandsrapport som beskriver det samlede brannsikkerhetsnivået, så spør utfører av rapporten om hva som faktisk står i rapporten. Videre bør styre få avklart hvilke av registreringene i tilstandsrapporten som er søknadspliktige i henhold til plan- og bygningsloven, slik at styret kan søke om endringene til bygningen. Her anbefaler også Brannvernforeningen møte/kontakt med plan- og bygningsetaten samt med sin brannrådgiver.
Når det gjelder kostbare endringer, anbefaler Brannvernforeningen at styret henter inn en «second opinion», sier Ann Spets.

Ny frist

Sameiet har frist på seg til begynnelsen av april til å melde inn en fremdriftsplan til brann- og redningsetaten. Gjerdevik og Wallentin vil nå be om et møte med rådgivningsselskapet de allerede har vært i dialog med, og be om at det utarbeides et brannkonsept som skisserer veien videre.

- De fleste vi har snakket med syns det er rart at vi har fått tvangsmulkt i og med at det er mange bygårder i Oslo som ikke har alle tiltakene sine i orden. Og dette gjelder mange kommunale bygårder. Vi syns at kommunen bør feie for egen dør før de straffer andre sameier, sier Gro Gjerdevik.

De har foreløpig klaget tvangsmulkten inn til klagenemda i Oslo kommune som er ankeinstans. Men tvangsmulkter må betales mens saken er under behandling.

Les også: Oslo brann- og redningsetat følger tettere opp bygårder enn tidligere