Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Oslo brann- og redningsetat følger tettere opp bygårder enn tidligere

Oslo brann- og redningsetat har endret fremgangsmåten i arbeidet med eldre bygårder i Oslo. Tidligere gjennomførte de tilsyn mot mange objekter samtidig, og fulgte dem mindre tett opp i etterkant. Nå prioriterer de å følge dem tett opp også i etterkant av tilsynet for å forsikre seg om at de avvik de gir i tilsynsrapportene blir rettet i praksis.

Foto: Synnøve Haram

Oslo brann- og redningsetat har siden 2009 gått tilsyn i de eldre bygårdene som er bygget i perioden fra 1870 til 1930.

- Til å begynne med gikk vi bredt ut, og hadde innsats på mange ulike bygårder. Nå gjennomfører vi færre tilsyn, og konsentrerer arbeidet vårt slik at vi følger bedre opp de bygårdene vi har ført tilsyn med. Vi har også laget oss en prioriteringsliste hvor vi jobber mot de bygårdene som er i dårligst tilstand først, slik at brannsikkerheten i disse byggene raskt skal komme opp på et tilfredsstillende nivå, sier Asle Christensen som er branninspektør og tilsynsleder i Oslo brann- og redningsetat.

Oslo brann- og redningsetat vil ikke kommentere saken til sameiet på Grønland spesifikt i og med at de er i en prosess med dem.

- Men generelt kan jeg si at det er veldig viktig at styrene i borettslag og sameier som har fått tilsynsrapporter fra oss med avvik, raskt må komme i dialog med oss. Om man ikke svarer innen fristen vi har satt, så har vi ikke noe alternativ enn å iverksette en prosess som tilslutt kan ende med at vi vedtar tvangsmulkt, sier Asle Christensen.

Branntekniske rådgivere

Han oppfordrer alle borettslag og sameier som har fått tilsynsrapporter til å ta kontakt med branntekniske rådgivere, og få dem til å kartlegge den branntekniske tilstanden i bygården, og deretter utarbeide en fremdriftsplan som de sender inn til Brann- og redningsetaten innen den fristen som er satt. Christensen understreker at det er veldig viktig å være i god dialog med etaten hele veien.

- Om vi avdekker at tiltakene som skal iverksettes ikke holder mål, ber vi om at sameiet eller borettslaget må gå tilbake til konsulenten og be om at man tar en ny vurdering av brannkonseptet, sier han. Det er jo ikke slik at alle brannkonsulenter er like gode. Det har vi eksempler på, sier Christensen.

- Om man ikke rekker å komme i mål innen fristen, er det viktig at vi får beskjed om at arbeidet er satt i gang. Da kan vi utsette fristen vår. Vi foretar et nytt tilsyn på det tidspunkt hvor man i henhold til fremdriftsplan skal være i mål. Dette for at vi med selvsyn skal se at man virkelig har gjennomført de tiltakene man har sagt at man skal gjøre, sier Asle Christensen.

Beboernes sikkerhet

Brann- og redningsetaten er vant til at borettslagene og sameiene ofte argumenterer med at de har få leiligheter og dårlig råd.

- Man må aldri glemme at styrene jobber på vegne av beboerne. At brannsikkerheten til de som bor i disse bygårdene skal være god er vårt hovedmål. Daglig står vi overfor brannsituasjoner, og hva som gjør at det går galt i en brannsituasjon er ofte de samme tingene. Derfor kan vi ikke akseptere at noen tar for lett på tiltak som vil forhindre at en brann sprer seg og som sørger for at beboerne kommer seg raskt ut av den brennende gården. Vi vet hvilke tiltak som vil fungere og ikke. Det er nesten bare utskiftinger av etasjeskiller som er utenfor akseptable økonomiske rammer. Andre tiltak forventes det at styrene skal bruke penger på å iverksette, sier Asle Christensen.

Han er også opptatt av at man begynner i rette enden.

- Ofte kan det vise seg at om man installerer et heldekkende sprinkleranlegg, så kan man se bort fra mange andre tiltak. Derfor kan det som i utgangspunktet synes å være dyrt, gjøre at de samlede utgiftene blir totalt sett blir mindre. Dette må kartlegges før man setter igang, sier Asle Christensen.

Lang vei mot tvangsmulkt

Han understreker også at prosessen mot en vedtatt tvangsmulkt er lang.

- Et styre får flere brev med varsel om at tvangsmulkt kan bli resultatet om man ikke forholder seg til tilbakemeldinger innen de frister man har blitt enig om. Et borettslag eller sameie har derfor god tid på seg før kravet om tvangsmulkt kommer. Vi ønsker ikke å gi tvangsmulkter. Vårt ønske er å være i en god dialog, og sørge for at brannsikkerheten i bygården blir tilfredsstillende innenfor en rimelig tidsramme. Men når dialogen stopper opp, så har vi ikke noe annet alternativ enn å iverksette en tvangsmulkt. Det er viktig at vi motiverer borettslag og sameier i disse bygårdene til å komme seg et skritt videre, slik at brannsikkerheten blir god, og vi unngår dødsbranner om det skulle begynne å brenne, sier Asle Christensen.
Oslo brann- og redningsetat vedtar jevnlig tvangsmulkter ovenfor borettslag og sameier.

- I og med at vi nå følger bygårdene tettere opp en tidligere, vedtar vi flere tvangsmulkter enn vi gjorde tidligere. Når vi kommer på tilsyn for å sjekke at tiltakene er iverksatt, tar vi stikkprøver og danner oss et bilde av hvor sannsynlig det er at tiltakene er gjennomført, sier Christensen.

Etaten har som målsetning at alle bygårder som er bygget i perioden 1870 til 1930 skal ha tilsyn innen 2028.

- Det er 1600 av totalt 3500 bygårder som vi ennå ikke har gått tilsyn på, så det er lenge før vi er i mål. Men på sikt skal vi føre tilsyn med alle, sier han.

Vedlikehold viktig

Brann- og redningsetaten fokuserer på hvor viktig det er at branntekniske installasjoner blir vedlikeholdt.

- Vi har sett mange eksempler på at det er installert brannalarmanlegg og slokkeanlegg som ingen har eierskap til eller sørger for at blir vedlikeholdt. Da er jo hele poenget borte. Det må fungere som det skal i en brannsituasjon, sier Asle Christensen.

Det hender også at Brann- og redningsetaten tar kontakt med Plan- og bygningsetaten, og rapporter inn at tiltak ikke er søkt ansvar for.

- Vi etterspør også ferdigattester for prosjekter, og om dette ikke er utstedt, informerer vi Plan- og bygningsetaten om dette. Vi opplever også at mange ikke vet at man må søke ansvar for blant annet endringer i branncellebegrensende konstruksjoner i en bygård. Er dokumentasjonen på plass, og det går tydelig frem at installasjonene er gjort etter korrekte monteringsanvisninger, så er vi fornøyd med tiltakene som er gjort, sier Christensen.

Les også: Branntekniske avvik i bygård i Oslo