Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Brannvesenet kommer før helse og politi

I fjor var brannvesenet først på stedet i over halvparten av ulykkene og brannene i Norge. – Vi må forstå hva som er årsaken til denne trenden, for den ser ikke ut til å stoppe. Det sier Cecilie Daae, direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

I fjor var brannvesenet først på stedet i over halvparten av ulykkene og brannene i Norge. Foto: OBRE

For tallenes tale er klar. En rapport fra DSB viser at brann- og redningsvesenet var først på hendelsesstedet ved brann og ulykker hele 53 prosent av tilfellene i 2018. Til sammenligning var ambulansetjenesten først 22 prosent av tilfellene, og politiet først i 16 prosent av tilfellene.

- Og vi har ingen indikasjon på at utviklingen har endret seg i starten av dette året. Vi har fått eksempler fra flere brannsjefer som sier at brannvesenet har fått andre oppgaver, fordi de ofte er først på ulykkesstedet, sier Daae.

Kommer før politiet
En av brannsjefene som har ropt varsku, er brannsjef i Nore og Uvdal, Kai Redalen.

– Brannvesenet er først på stedet. Politiet kommer som regel etter at vi er ferdige. Ofte mer enn en time etter at alarmen har gått, uttalte Rendalen til Laagendalsposten i april i år.

Han forteller videre til avisen at det er krevende for de seksten ansatte ved brannstasjonen å være først på stedet, uten bistand fra ambulanse eller politi, og at de bruker mye tid, penger og ressurser på å kurse ansatte i politi- og ambulanseoppdrag.

– Fortsetter utviklingen med at brannvesenet skal ta på seg helse- og politioppgaver, er jeg redd det blir vanskeligere å rekruttere folk i årene fremover, sier Redalen til avisen. 

Må diskutere ressurser
Cecilie Daae mener det er en utvikling man ikke uten videre kan forklare, men at det handler om å forstå hva som er årsakene til at det har blitt slik.

– Det å forstå denne utviklingen er kanskje det vi må fokusere mer på før vi diskuterer om utviklingen er ønske eller ikke. Men hvis trenden fortsetter, så må vi sørge for at brann- og redning er forberedt, har den rette kompetansen og har nok utstyr til å beskytte seg selv uten at det oppleves som en belastning å komme først på ulykkesstedet, sier Daae.

Hun mener en opplagt årsak til utviklingen er at brannvesenet er den mest desentraliserte tjenesten, sammenlignet med politi og helse.

­– De er jo faktisk der, og det er jo fantastisk flott og viktig. Det gjør jo at brann- og redningstjenesten har høy tillit i befolkningen. Men man må ikke bruke brannressursene unødvendig fordi de er nære, selv om brannregelverket sier at den som leder brannvesenet skal ivareta både ledelse og ordensmyndighet på et skadested inntil politiet overtar, sier Daae.

Krevende situasjoner
Hun har full forståelse for at det oppleves som belastende å være først på stedet og vente på at ressursene med den rette kompetansen kommer.

– Det ligger til grunn i all redningstjeneste å redde liv, så dette er ikke en diskusjon om at vi ikke skal bruke ressursene til å bidra. Men, vi må ta hensyn til at det er veldig krevende å komme i situasjoner hvor man ikke klarer å håndtere situasjonen slik man skulle ønske, sier Daae. 

Hun mener det er for tidlig å konkludere med hvorfor utviklingen har blitt som den har. Først ønsker hun å diskutere utviklingen med både politi- og helsedirektoratet, samt med nødetatene, slik at hun er sikker på at man har et omforent datagrunnlag.

– Jeg er opptatt av at vi har en prosess videre på dette. Vi har drøftet dette i mange runder, men trenger en mer systematisk utredning. Vi må se på utviklingen ut ifra ansvarsposisjonene vi har i de ulike etatene. I tillegg må kommunene som arbeidsgiver med i diskusjonen. Dette er ikke noe vi kan løse på direktoratsnivå, men et ansvar etatene, kommunen og direktoratene har sammen, sier Daae.

Rutiner for trippelvarsling
Helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet forteller at de har merket seg at brann- og redningsvesen ofte er først på skadeplassen.

– Vi er imponert over det arbeidet de utfører. Samtidig støtter jeg initiativet fra DSB om å se nærmere på hvorfor trenden er som den er og hvordan nødetatene fortsatt best mulig kan samarbeide for å redde liv ved akutte ulykker, sier Guldvog.

Han forteller at de tre nødetatene har jobbet systematisk sammen side i fjor, blant annet med å forbedre sine rutiner for trippelvarsling mellom fagsentralene.

– Dette skal korte ned tiden det tar fra en melding om for eksempel brann eller ulykke blir mottatt, til alle tre etatene får melding om hendelsen. Målet er å bedre både samarbeidet og redusere tiden det tar for ressursene å komme frem, sier Guldvog.
Samtidig understreker han at det vil oppstå situasjoner der brann- og redningsvesenet kommer først til et skadested, eller de blir sendt som «akutthjelpere» fordi de er nærmest en alvorlig syk eller skadd person. 


­– Det er viktig at alle nødetater kan starte nødvendig førstehjelp. Samtidig er det nødvendig at ambulansetjenesten har kapasitet og gode responstider, slik at ikke brannfolk i for stor grad må yte tjenester de ikke har primær kompetanse til, sier Guldvog.

Seksjonsleder Elisabeth Rise i Politidirektoratet understreker at det i mange tilfeller er viktig at brannvesenet kommer først på stedet, for eksempel ved brann.

- De ulike nødetatene har ulike oppgaver, og vil prioritere utrykninger ulikt ut ifra den enkelte situasjon. Politiet skal ivareta sin rolle i slike hendelser, og når disse er kategorisert som hasteoppdrag skal politiet respondere umiddelbart, sier Rise.

Politidirektoratet har siden 2015 jobbet målrettet sammen med politidistriktene med forbedring av responstiden. Det er iverksatt tiltak på operasjonssentralene for å bedre meldingsmottak og patruljene jobber også kunnskapsbasert for raskere og bedre kunne håndtere kriminaliteten der den er.

­- Vi er enig i at direktoratene må gå sammen for å se på hvordan vi i fellesskap kan løse hendelser på best mulig måte for befolkningen, sier Rise.