Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Fikk prosjektleder utenom det vanlige

Med Det store brannløftet har Lunner-Gran brann og redning fått støtte til en prosjektlederstilling som utelukkende skal jobbe med forebyggende arbeid. Det har gitt resultater.

Bjørg Lomsdalen er ansatt som fast prosjektleder i Lunner-Gran brann og redning. Her er hun sammen med leder for forebyggende Rune Kyllenstjerna (t.v) og Harald Unnli Mathisen. Foto: Lunner-Gran brann og redning

– Vi søkte Brannløftet om penger til det forebyggende arbeidet, med tiltak mot våre risikoutsatte som har vært vanskelige å nå ut til tidligere, forteller Sturla Bråten, brannsjef for Lunner-Gran brann og redning. 

Til tross for en litt annen bakgrunn enn hva som er vanlig i brannvesenet, ble Bjørg Lomstalen Næss tilbudt jobb som prosjektleder.

– Bjørg har bakgrunn fra prosjektledelse og markedsføring, og har både vært senterleder for et lokalsenter, i tillegg til å ha jobbet i Nav-systemet. Hun hadde dermed god kjennskap til hvordan kommunene er bygd opp og fungerer, sier Bråten.

Stort behov
Næss´ positive innstilling, smittende engasjement og teft for god kommunikasjon har kommet godt med i en tid hvor antall hjemmeboende eldre øker. Som prosjektleder for «Et trygt hjem for alle» har ansvaret i stor grad handlet om å øke bevisstheten blant folk, drive opplæring og bedre det tverrfaglige samarbeidet. Rett og slett sette forebyggingsarbeidet i system og skape rutiner som fungerer også i det lange løp. 

– Prosjektet har vært veldig meningsfullt, og vi ser at behovet for å gjøre en innsats mot risikoutsatte mennesker i bygda vår er stort, sier Næss.

Monica Varan, prosjektleder for det forebyggende i Brannløftet, er imponert over hva Gran og Lunner har fått til med den nyopprettede prosjektlederstillingen. 

– Når noen får til samarbeid på tvers av etater med pengene fra Brannløftet, og i tillegg får det forankret, da har vi fått til noe varig, sier Varan. 

Hentet inn erfaringer
Før Næss tok fatt på den store oppgaven med å øke bevisstheten rundt brann og brannforebygging hos risikoutsatte, kartla hun behovene blant innbyggerne – med god hjelp fra gode kolleger og brannsjefen.   

– Vi hentet inn erfaringer fra andre brannvesen og forsøkte å lære av det. Konklusjonen var at vi må få landet en avtale så tidlig som mulig for å forankre prosjektet med et bredt tverrfaglig samarbeid i kommunene, forteller brannsjef Bråten som beskriver Næss som et friskt pust til bransjen.

Hun gikk straks i gang for å danne seg et oversiktsbilde, og kun et par måneder etter ansettelsen hadde hun signert avtaler med både rådmann og ordfører i begge kommunene. Dermed var «Et trygt hjem for alle»-satsingen forankret fra toppnivå.

Individene i fokus
Siden brannstart og brannutvikling i stor grad avhenger av beboer og bolig, var det svært viktig at kartleggingen skjedde på individnivå, og ikke bare på systemnivå, ifølge prosjektleder Næss.

– Forebyggende tiltak må tilpasses beboeren mest mulig, og endringer i behovet må fanges opp. Derfor lagde vi kartleggingsskjemaet «Sikkerhetssjekken» for hjemmearbeidere, forteller hun.  

Bråten snakker varmt om det nye verktøyet som i stor grad sikrer rutinene rundt eldre, psykisk syke, mennesker med rusproblemer og andre risikoutsatte.  

– Skjemaet gir innsikt i brukerens situasjon og gir oss mulighet til å danne et risikobilde av hver beboer eller familie, slik at vi kan iverksette tiltak her, sier brannsjefen.

Han forteller at både skjemaene og opplæringsopplegget for alle ansatte i hjemmetjenesten har økt bevisstheten rundt brannsikkerheten i helsesektoren, samtidig som det har økt antall bekymringsmeldinger. Håpet er å digitalisere arbeidet i fremtiden.

Samarbeider med pårørende
I «Et trygt hjem for alle»-prosjektet har Næss blant annet arrangert eldrekafeer der det informeres om brannsikkerhet, tatt initiativ til å lage filmer for å få ut budskapet på sosiale medier og satt dagsorden i lokalpressen, for å nevne noe.

– Vi opplever heldigvis at de fleste pårørende og naboer bryr seg om og bidrar til å få på plass tiltak, og det er flott.  «Nabokjærringa» lever heldigvis fortsatt her i bygda, ler hun.

Men for dem som ikke har omsorgspersoner rundt seg, blir tiltakene iverksatt av helse- og omsorgsarbeidere ekstra viktige.

– Godt samarbeid og god kommunikasjon er helt klart avgjørende for å lykkes. Det er fortsatt en vei å gå, og det første vi må gjøre er å få på plass flest mulig komfyrvakter og få ut trygghetsalarmer for alle som trenger det. Det er bare tilfeldig at vi ikke har hatt flere dødsbranner når vi opplever at folk mangler både røykvarslere, komfyrvakter og at slokkeutstyret er utdatert, sier Næss, som er glad for at hun får fortsette i stillingen også etter støtten fra Det store brannløftet.

Sist oppdatert: 03.07.2019
Publisert: 03.07.2019