Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Hvordan sikres norske kirker mot brann?

Bare 12 prosent av norske kirker har installert automatisk slokkeanlegg. – Kirkene er kulturskatter, og må sikres bedre, sier seksjonssjef Harald Ibenholt hos Riksantikvaren.

Bildene fra den voldsomme brannen i Notre-Dame i Paris 15. april var et skremmende syn. Foto: Olivier Mabelly, Flickr.com

Hvordan står det egentlig til med brannsikkerheten i norske kirker – ikke minst i våre 28 gamle stavkirker?

– Stavkirkene er godt sikret mot brann, beroliger Harald Ibenholt i Riksantikvarens konserveringsseksjon.

Riksantikvaren fikk et overordnet ansvar for sikringen av stavkirkene etter at Fantoft stavkirke i Bergen brant ned i 1992. Ibenholt forteller at det drives et kontinuerlig arbeid med dette, og at sikkerheten er god.

I Norge finnes det i overkant av 1600 kirker. De aller fleste eies av sognet, i tillegg til at kommunene har et økonomisk ansvar for vedlikehold.

– De fleste norske kirker er fredet eller verneverdige og har stor betydning både lokalt og nasjonalt. For fredete kirker har Riksantikvaren myndighet, mens vi har en rådgivende funksjon for de 800 som er listeført som verneverdige, sier Ibenholt.

Millioner til brannsikring
Ibenholt er mest bekymret for de 160 murkirkene i Norge som på lik linje med Notre-Dame ble bygget i middelalderen. Alle disse er fredet.

– 80 prosent av disse har ikke automatisk brannslokkingsanlegg. Selv om de fleste har brannvarsling med direkte kobling til Brannvesenet, er utrykningstiden i mange tilfeller lang. Ideelt sett bør alle murkirkene fra middelalderen ha automatisk slokkeanlegg, fordi de er så verdifulle, sier han.

Selv om middelalderkirkene er bygget i mur, er ofte takkonstruksjonen i tre, akkurat som i Notre-Dame.

– Vi så jo på tv-bildene fra Paris at Notre-Dame brant godt. Disse kirkene er verdifulle bygninger i seg selv, og i tillegg har de ofte inventar som i høyeste grad er skatter av nasjonal verdi, sier han.

I fjor opprettet Riksantikvaren en tilskuddsordning hvor det hvert år deles ut 10 millioner kroner til brannsikringstiltak i middelalderkirker, først og fremst automatiske slokkeanlegg.

– I revidert nasjonalbudsjett er det signalisert enda mer penger til denne ordningen, og vi vil gjerne ha enda flere søknader. Aller helst ønsker vi oss en forskrift som krever at alle kirker skal ha slike slokkeanlegg, rett og slett på grunn av det store tapet det er å miste en kirke i brann, sier Harald Ibenholt.

Norges Notre-Dame
Norges nasjonalhelligdom Nidarosdomen har vært rammet av flere branner gjennom sin nesten tusen år lange historie – den siste etter et lynnedslag i 1719.

– Etter den brannen hadde Nidarosdomen store skader slik som Notre-Dame. Siden 1869 har et kontinuerlig restaureringsarbeid pågått, og pågår fremdeles, sier eiendomssjef Jan Tøndelstrand i Nidaros Domkirkes restaureringsarbeider (NDR). Han har ansvaret for brannsikringen av katedralen.

– Vi har et godt samarbeid med menigheten om brannsikkerhet, de er jo brukerne av kirka. Både taket, spiret, loftet i skipet og koret er av tre, og i tverrskipene kan man se rett opp i tretaket, sier han.

Nidarosdomen har dermed mange likhetstrekk med Notre-Dame.

– Vi har en egen brannvernplan som omhandler både forebygging og rutiner hvis det skulle oppstå en brann. Vår målsetting er først og fremst å hindre at brann og branntilløp skal oppstå. Hvis det skulle skje er målet å hindre tap av liv, av kulturminner og større materielle skader, forteller han.

Kort aksjonstid
Innvendig i spiret er det installert et sprinkelanlegg som utløses når fire branndetektorer detekterer røyk eller brann.

– Hvis de utløses går alle hodene på samtidig og setter i gang et vanntåkeanlegg i spiret. På nord- og sørsiden av kirka er det montert tørrledninger som brannvesenet kan koble seg til, slik at de raskere kan begynne å slokke en brann på loftet, i skipet, i koret og i tverrskipene, sier Tøndelstrand.

NDR har et tett samarbeid med Trøndelag brann- og redningstjeneste.

– Annethvert år er alle brigadene her på en gjennomgang, slik at de er godt kjent med Nidarosdomen og brannverntiltakene. I fjor deltok jeg også på et brannmestermøte hvor jeg presenterte en simulering av en innvendig brann i Nidarosdomen. Suksessfaktoren vår er den korte aksjonstiden til brannvesenet – det er de som vil kunne redde katedralen hvis den begynner å brenne, sier han.

NDR har også brannteknisk rådgiver som gjennomførte en risikovurdering i slutten av 2018. Nytt lysanlegg som skal installeres er også under risikovurdering av brannteknisk rådgiver.

– Det er jo en risiko for at det skal begynne å brenne så lenge vi har elektrisk anlegg her, og bruker levende lys. Det satte en støkk i meg å se tv-bildene fra Paris, det minner oss på at vi aldri blir gode nok, og plutselig kan det skje at det begynner å brenne, sier han.

Nidarosdomen har et lynvernanlegg, slik at man minimerer sjansen for det som skjedde i 1719.

– Målet vårt er å forebygge brann så godt det lar seg gjøre, men være forberedt om uhellet skulle oppstå, sier Jan Tøndelstrand.

Kilde: Den nasjonale tilstandsundersøkelsen for kirkebyggene, «Kirkekontroll 2017/18» utgitt av KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.

Sist oppdatert: 02.07.2019
Publisert: 02.07.2019