Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

110-sentraler flytter sammen: - Gir mer kunnskap og bedre samarbeid

Færre og større 110-sentraler skal sikre et bedre tilbud til befolkningen og riktig bistand raskest mulig.

Øyvind Arntzen er daglig leder ved Øst 110-sentral. Foto: Thomas Haugersveen

De sentrale aktørene til nødmeldingstjenesten er enige om at tjenesten må forbedres på en rekke punkter. Med færre og større 110-sentaler er målet å sikre kapasitet, effektiv utnyttelse av tilgjengelig kompetanse, mer mengdetrening og bedre mulighet for at operatørene skal få den øvelsen de trenger.  Som en del av nærpolitireformen blir 110-sentralene samlokalisert med politiets operasjonssentraler.

– Utviklingen i samfunnet medfører større utfordringer for nødmeldetjenesten, både i forhold til økt bruk og nye oppgaver, samt høyere kompleksitet i hendelsene sentralene skal håndtere. En rekke større hendelser de siste årene viser at tjenesten har et forbedringspotensial og samfunnet forventer at man lærer av tidligere erfaringer og iverksetter tiltak, sier fungerende avdelingsdirektør Ann Christin Olsen-Haines i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Det er gjennomført samlokaliseringer i 110-regionene/politidistriktene Innlandet, Møre og Romsdal, Nordland, Øst og Sør-Øst. DSB, Politidirektoratet, politidistriktene, kommunene og 110-sentralene samarbeider videre om samlokalisering i Finnmark og Troms.

– Erfaringene fra de samlokaliserte sentralene til nå er positive. Samlokalisering bidrar til økt kunnskap på tvers i nødmeldingstjenesten, hyppigere og bedre informasjonsdeling og legger til rette for økt samarbeid og samvirke. Både mellom sentralene og blant operative styrker ute. Sentralene drar nytte av hverandres nærhet og samarbeider om små og store hendelser. Samlokalisering har ført til en bedre tjeneste for befolkningen, fastslår Olsen-Haines.

Samlokalisering bidrar til økt kunnskap på tvers i nødmeldingstjenesten. Ann Christin Olsen-Haines i DSB.

En stor fordel
110 Alarmsentral Brann Innlandet dekker 46 kommuner med om lag 380 000 innbyggere i Hedmark og Oppland. De omfatter 22 brannvesen, med til sammen 62 brannstasjoner, cirka 1000 brannkonstabler og over 300 brannbiler.

– Hamar er vertskommune og har ansvaret for drift og faglig administrasjon av sentralen. De øvrige kommunene har altså delegert driften til Hamar, og så deler kommunene på kostandene basert på innbyggertall, forteller leder Trond Brenden.

110-sentralen er en del av Hamar kommunes administrative apparat og fungerer som en egen avdeling i kommunen.

– Det er en stor fordel siden vi kan få bistand innen jus, økonomi, HR og så videre fra kommunen. Brannsjefen i Hamar har et begrenset ansvar for oss, men det er viktig at vi er fristilt og uavhengig, og vi prøver å behandle alle brannvesenene vi dekker mest mulig likt og rettferdig. Beredskap og forebygging er to store fagområder for brannvesenene, men jeg vil påstå at nødalarmsentral er et eget fagområde som krever like mye spesialisering. Vi er en viktig premissgiver for brannvesenene og deres viktigste informasjonskilde, sier han.

Gode synergier
110-sentralen er bare skilt fra 112-sentralen med en glassvegg, der de sitter i samme lokaler på Hamar.

– Vår primæroppgave er å motta nødmeldinger som kommer inn på 110, og trippelvarslingsmeldinger som også går til 112 og 113. Vi server brannvesenet i hendelser og med å logge det som skjer. Som en tilleggstjeneste har vi også ansvar for automatiske brannalarmer, sier Brenden.

Han mener at samlokalisering med politiets 112-sentral er en stor fordel.

– Det at vi prater sammen mellom hendelsene gjør at vi får en helt annen kobling mot politiet. Vi ser at dette er riktig vei å gå – vi har mye mer til felles med operatørene i politiet enn med brannfolkene på brannstasjonen. Det er gøy å se hvor mange synergier som oppstår fordi vi deler kaffemaskin. Det hadde vært en enda større fordel om også 113-sentralen var samlokalisert med oss, sier Trond Brenden.

Blir enda bedre i jobben
11. april 2018 ble Øst 110-sentral samlokalisert med Øst Politidistrikt i Ski. De dekker 38 kommuner og mer enn 720 000 innbyggere i Østfold, Follo og Romerike og er Norges nest største 110-sentral. De betjener ti brannvesen med til sammen 38 brannstasjoner.

– Vi er 25 ansatte som jobber turnus og ni i administrasjonen. Vi er et interkommunalt selskap (IKS) eid av kommunene til brannvesenene i vår region, samt Hvaler kommune som ikke har et eget brannvesen men kjøper tjenester fra Fredrikstad, forteller daglig leder Øyvind Arntzen.

Tidligere var Romerike 110-sentral en avdeling i Nedre Romerike Brann- og redningsvesen, som også Øvre Romerike kjøpte tjenester fra. Alarmsentral Brann Øst var et eget AS som dekket Akershus sør for Oslo og Østfold.

– Å samle disse 110-sentralene på ett sted er svært gunstig, fordi operatørene får flere oppdrag å håndtere. Dermed blir de enda dyktigere i jobben de skal gjøre, mener Arntzen.

11. april 2018 ble Øst 110-sentral samlokalisert med Øst Politidistrikt i Ski. Foto: Thomas Haugersveen

Rask reaksjon
110 Øst mottar alle 110-anrop i regionen, både fra personer som melder om brann, fra bygg med brannvarslingssystemer direkte knyttet til alarmsentralen og henvendelser om forebyggende arbeid.

– På spørsmål om feier eller annet forebyggende arbeid henviser vi til det lokale brannvesenet. Er det akutte hendelser utalarmerer vi det lokale brannvesenet parallelt med at vi snakker med innringer. Det tar mellom fem til ti sekunder før brannbilen blir utalarmert – avhengig av hvor mye informasjon operatøren får fra den som ringer inn, forteller han.

Hvis innringer ikke vet hvor han eller hun befinner seg tar operatøren i bruk tekniske hjelpemidler for å lokalisere vedkommende og videreformidler informasjonen til bilen. Da vil også utalarmeringen ta noe mer tid.

Øyvind Arntzen var tidligere leder for Romerike 110-sentral, og hadde da en brannsjef som sin leder.

– I dag er det styreleder i Øst 110-sentral som er min leder, og for min del er det ingen forskjell for mitt daglige virke. Brannsjefene i distriktet sitter med brannfaglig ansvar og kommer med operative føringer til oss, sier han.

Sist oppdatert: 09.10.2019
Publisert: 09.10.2019