Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Branntekniske utfordringer ved høyhus i tre

Bruken av krysslaminert massivtre (cross-laminated timber, CLT), er på fremmarsj, også i bygg over fire etasjer. Det kan by på branntekniske utfordringer, ifølge en litteraturstudie som RISE Fire Research publiserte tidligere i år.

Mjøstårnet er eksempel på et høyhus i tre. Bygningen er konstruert med bærende konstruksjoner av limtre - ikke massivtre (CLT) som er problematisert i denne artikkelen.

Ved bruk av brennbare konstruksjoner i bygninger i brannklasse 3, vanligvis fem etasjer eller mer, må brannsikkerheten dokumenteres ved hjelp av analyse. Det finnes ikke preaksepterte løsninger ifølge veiledningen til forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 17).

I en litteraturstudie på oppdrag for Direktoratet for byggkvalitet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, har Rise Fire Research og SINTEF Community oppsummert tidligere forskning på brannegenskaper til CLT. 

-Slik vi leser rapporten fra RISE Fire Research viser brannforsøk at bruk av CLT i høye bygninger gir branntekniske utfordringer som setter store krav til både detaljprosjektering og utførelse, sier administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening. 

CLT-elementer må beskyttes
Bruk av trekonstruksjoner i høye og komplekse bygninger stiller andre krav til konstruksjonen og detaljløsninger enn ved bruk av stål eller betong. Dette fordi en brann som involverer trekonstruksjoner, kan få større konsekvenser dersom prosjektering og utførelse er utilstrekkelig. Det gjelder for eksempel sammenføyninger, overganger mellom bygningsdeler, gjennomføringer mellom rom og grad av tildekking av CLT-elementene. Flere eksperimentelle studier har vist at eksponert CLT eller CLT med utilstrekkelig beskyttelse, kan medføre at en brann vokser raskere, blir mer enn intens og varer lenger enn en brann der det eneste brenselet er inventaret i brannrommet.

Kunnskapshull
Ifølge litteraturstudien til RISE foregår det mye internasjonal forskning på forkullingshastigheter, delaminering og selvslokking. Dette er forhold som alle kan ha stor innvirkning på brannutvikling og trekonstruksjoners brannmotstand.

-Selv om det er utført omfattende forskning, er den basert på få store brannforsøk, og litteraturen peker fremdeles på flere kunnskapshull, sier administrerende direktør Nina Kristine Reitan i Rise Fire Research. Hun er en av forfatterne av litteraturstudien.

Behov for mer forskning
Det er de siste årene fremskaffet mye kunnskap om hvilke brannegenskaper elementer i krysslaminert massivtre har og hvordan elementene påvirker brannutviklingen. Likevel mener Reitan det er nødvendig å utvikle løsninger og metoder for å kunne bestemme dimensjonerende brannforløp, hvorvidt delaminering oppstår og om selvslokking kan oppnås.

-Det er også behov for mer kunnskap og bedre metoder for brannsikker prosjektering og dokumentasjon av detaljløsninger for å kunne utvikle best mulige brannstrategier for bygningene, poengterer Reitan. Hun understreker samtidig at det i dag foregår mange spennende forskningsprosjekter som har som mål å fylle kunnskapshullene.  

Sist oppdatert: 15.10.2019
Publisert: 11.10.2019

Kategorier

Bolig, Byggeregler