Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Forberedt på brannstormer i norske skoger

«Fire storms» eller brannstormer skapt av skogbranner under ekstreme tørkeperioder har hittil vært forbundet med land som USA, Chile, Australia, Spania og Portugal. Nå forbereder også norske brannvesen seg på å møte slike utfordringer.

Mannskaper fra Telemark øver på å lage begrensningslinjer for skogbrann ved hjelp av kontrollert avbrenning. Foto: Arne Momrak

-I Norge og ellers i Nord-Europa har vi heldigvis vært forskånet for brannstormer eller det vi fagmiljøet definerer som branner i kategori 5. Men klimaendringene gjør at også vi må være forberedt på å håndtere denne type branner i fremtiden, sier brannsjef Ove Stokkeland i Skien brann- og feiervesen.  

Karakteristisk for brannstormer er at de sprer seg med enorm hastighet. Den voldsomme energien i brannene med røyksøyler som når høyt til værs, gjør at brannstormer kan danne sitt eget værsystem. De sterke luftstrømmene som skapes, kan dra med seg brennende partikler og materialer over store områder. Når luftstrømmene når ned igjen på bakken skapes sterke vinder ut fra brannen som kan føre til full overtenning av omliggende vegetasjon.

-Det er nærmest umulig å rømme fra en brannstorm, selv ikke med bil. Nettopp derfor er de farlige, både for sivilbefolkning og brannmannskaper, påpeker Stokkeland.

Besøk av spanske eksperter
Tidligere i år var han på vegne av skogbrannberedskapen i Telemark vertskap for en gruppe på åtte skogbranneksperter fra Catalonia i Spania. Disse tilhører GRAF – en spesialenhet med base i Barcelona som rykker ut på store skogbranner i regionen og bistår brannvesen med analyser og taktiske vurderinger. Spesialstyrken har god kunnskap om branner i kategori 5 og hvordan disse oppfører seg.

-Dette er branner som ikke lar seg slokke så lenge de tilføres nok brensel og brannens energi er 10 000 kilowatt eller mer. Da handler det om å forsøke å lukke brannen fremfor å bruke unødige ressurser på aktiv slokkeinnsats, sier skogbrannekspert Marc Castanau i GRAF.  

For å lukke en skogbrann kreves robuste begrensningslinjer i terrenget i form av brede branngater som kan hindre brannspredning til områder hvor liv og store materielle verdier kan gå tapt. Det kan gjøres ved kontrollert avbrenning av vegetasjon i ytterkant av et brannområde, men også som forebyggende tiltak på steder hvor man vet en brann kan få fatale konsekvenser ved spredning.

Øvelser med kontrollert avbrenning
-Kontrollert avbrenning og taktikk for etablering av begrensningslinjer var et sentralt tema under besøket fra Spania. Foruten teoriundervisning fikk vi øvet på kontrollert avbrenning ute i felt, blant annet ved å legge begrensningslinjer i et område utenfor badeparken Bø Sommerland, forteller Stokkeland.

Blant de som fikk delta i øvelser med kontrollert avbrenning under det spanske besøket var mannskaper fra de fire skogbranntroppene i Telemark og Sivilforsvaret. Skogbranntroppene teller i alt 115 personer med bakgrunn både fra skog- og jordbruk. De er oppsatt med eget utstyr og gjennomfører årlige øvelser. Administrativ leder for disse er Carina Halvorsen i Skien brann- og feiervesen. 

Skogbranntropper – en viktig ressurs
-Skogbranntroppene utgjør en viktig del av skogbrannberedskapen i Telemark. Derfor er det også helt nødvendig at disse blir faglig oppdatert og forberedt på nye utfordringer i fremtiden, understreker Halvorsen.

Selv holder hun seg faglig oppdatert på skogbrann blant annet gjennom deltakelse i CTIF – et internasjonalt nettverk som driver erfaringsutveksling på tvers av landegrensene.

- Skogbrannene som kan ramme Norge en del år frem i tid, vil være av en helt annen kategori enn vi er vant til å takle. For å være godt forberedt må vi trekke på kunnskap og erfaringer fra ekspertise i land som er vant med slike branner, fremholder Halvorsen.

Brannsjef Ove Stokkeland i Skien brann- og feiervesen og Carina Halvorsen, administrativ leder for skogbrannberedskapen i Telemark. Foto: Sturle Hagen

Sist oppdatert: 09.10.2019
Publisert: 08.10.2019

Kategorier

Brannvesen