Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Harstad kommune er best på brannforebygging

Når det gjelder brannskadeforebygging spesielt, og skadeforebygging generelt, er Harstad en soleklar vinner. Gevinsten er færre brannskader og andre ulykkeshendelser.

Fra v. Kenneth Wangen (Sky ilden), Monica Hansen (Sky ilden), Elin K. Storsletten (Harstad kommune), Lise Voktor og Tor Erik Skaar (Sky ilden) hadde et lærerikt møte i Harstad.

Det arrangeres verken VM eller OL i denne øvelsen, men mye tyder på at Harstad kommune hadde plassert seg godt oppe på resultatlisten om så hadde skjedd. Harstad kommune har jobbet systematisk med skadeforebyggende tiltak i over 30 år. Resultatet er åpenbart, færre personskader og ulykker.  

Det begynte med brannskader
Det hele begynte i 1985 med at overlege Bjørge Ytterstad på Harstad sykehus registrerte antall barn som ble behandlet for brannskader. Han synes det var urovekkende høye tall, og tok funnene videre til Harstad kommune og helsesøster Solveig Rostøl Bakken. Dette markerte starten på det som på mange måter kan sies å være en vinneroppskrift når det gjelder skadeforebygging.

Etter åtte års aktivt arbeid med skade- og ulykkesforebygging, kunne Ytterstad dokumentere disse oppsiktsvekkende resultatene:

  • Brannskader blant barn under fem år bosatt i Harstad ble redusert med hele 53 prosent.
  • Trafikkskader for alle aldersgrupper ble redusert med 27 prosent.
  • Bruddskader (fallfrakturer) blant hjemmeboende eldre over 65 år ble redusert med 26 prosent.
  • Voldstilfellene ble redusert med mer enn 50 prosent.

Harstad kommune har formelt forpliktet seg til å jobbe aktivt med skade- og ulykkesforebygging siden 1994. Dette arbeidet har ført til at de som den første kommunen i Norge kunne smykke seg med tittelen Trygge lokalsamfunn (se egen faktaboks). Bakgrunnen for dette var det pionerarbeidet med Ytterdal og Rostøl Bakken startet i 1985, og som innebar aktivt skadeforebyggende arbeid blant alle aldersgrupper og risikomiljøer. Siden den gang har de blitt resertifisert både i 2003 og i 2014.

Bred forankring
Det som gjennomsyrer det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet i Harstad kommune er den brede forankringen. I dag er det avdelingsleder Elin K. Storsletten i Enhet for helse og mestring, avdeling Folkehelse, som sitter i førersetet for dette arbeidet. I tillegg til å være avdelingsleder, er hun også ansatt i 50 prosent stilling som koordinator for arbeidet med Trygge lokalsamfunn.

- Vi ser at det å samarbeide på tvers av enheter i kommunen og lokalsamfunnet for øvrig, er en av suksessfaktorene i dette arbeidet. Det innebærer blant annet at innsatsen som gjøres er forankret både politisk og administrativt. I styringsgruppa sitter det representanter fra Harstad Sykehus, Statens Vegvesen, Politi og Universitetet i Tromsø, avd. Harstad. Dette gir et godt bilde av den brede forankringen dette har, sier Storsletten.

Gjennom arbeidet med Trygge lokalsamfunn etableres en metodikk for å systematisere ulykkesforebyggende arbeid. Det fokuserer mye på allmenn folkeopplysning samt på målrettet arbeid overfor risikoutsatte grupper. Mye av arbeidet foregår gjennom tilsyn, for eksempel i barnehager og skoler.
Gjennom satsing på Trygge lokalsamfunn jobber de med: 
- Trening for eldre
- Brannskadeforebygging
- Trafikksikkerhet
- Fallskader
- Barnesikkerhet 
- Trygge boliger

Besøk av Sky ilden
Sky ilden er en landsdekkende kampanje som skal bidra til færre brannskader, og formidle kunnskap om behandling av skader som likevel oppstår. Kampanjen er et samarbeidsprosjekt mellom Norsk forening for brannskadde og Norsk Brannvernforening. Noen av Sky ildens aktive representanter fikk gleden av å besøke Harstad kommune for å lære av det som er gjort der.

Monica Hansen fra Norsk forening for brannskadde sier at det var både nyttig og gledelig å få besøke Harstad kommune.

- De de har gjort av brannskade- og ulykkesforebyggende tiltak, er virkelig noe som flere kommuner burde ha kopiert. Slik jeg ser det kan man ikke ha for mye fokus på det forebyggende. Som regel ser man at det er for lite fokus på det. Spesielt ble jeg imponert av alle de gjennomtenkte praktiske løsningene vi så i Holtet barnehage, sier Monica Hansen.

Lise-Marie Bergvoll har en MBA i klinisk sykepleie og har skrevet en masteroppgave om forebygging av brannskader hos småbarn. I sin konklusjon sier hun blant annet at:
Studier viser at det brannskadeforebyggende arbeidet i stor grad bør tilpasses individuelt og kulturelle hensyn bør tas ved planlegging, etablering og gjennomføring av tiltak. Samhandling mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, frivillige og private aktører vil forsterke det brannskadeforebyggende arbeidet.

Sist oppdatert: 07.11.2019
Publisert: 07.11.2019