Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Slik kunne brannen i Kvinesdal vært unngått

Hadde brannskillene fungert som de skulle, hadde trolig utfallet av brannen i de syv kommunale boligene i Kvinesdal vært et helt annet. Nå har brannsjefen fått nok.

Syv leiligheter ble totalskadet som følge av sviktende brannskiller. Foto: Thor Kr. Adolfsen

Det er 28. juli 2019. Stedet er Kvinesdal, en kommune med ca. 6000 innbyggere i Vest-Agder. Brannsjef Jon Inge Aasen i Brannvesenet Sør gir detaljert informasjon om denne dagen. I firetiden på ettermiddagen går alarmen. En mann har havnet i en foss og trenger øyeblikkelig hjelp. Brannvesenet i Kvinesdal er satt opp med 16 innkallingsmannskaper. Syv brannfolk møter opp og begir seg til fossen som ligger ca. 25 minutter fra brannstasjonen. Mannen i fossen blir reddet, men får en del skader.

Etter at brannvesenet har overlatt den skadelidte til helsepersonell setter de kursen hjemover igjen. Mens brannmannskapene er på vei hjem, klokken 17:01, kommer det en ny alarm. Denne gangen fra omsorgssenteret i Kvinesdal som har automatisk brannalarmanlegg tilknyttet brannvesenet. 

Lang ventetid
Når alarmen fra omsorgssenteret går, møter det kun to brannfolk fra det lokale brannvesenet. De ble igjen da resten av styrken rykket ut til fossen. De tar tankbilen og kjører til omsorgssenteret. Utrykningstiden er ca. 10 minutter. Ved brannvesenets ankomst er arnestedsleiligheten overtent. Det er også spredning til tilliggende leiligheter på grunn av dårlige brannskiller. De starter umiddelbart med å begrense brannen slik at den ikke sprer seg til bygningene ved siden av, mens de venter på brannmannskapene fra fossen som fortsatt er ca. 25 minutter unna. Andre styrker i distriktet er også varslet. Det er ingen mennesker i bygningene når brannvesenet ankommer. De ansatte ved omsorgssenteret hadde evakuert alle beboerne. Det er ikke mulig å hindre at brannen sprer seg til flere av leilighetene.

Brannsjef Jon Inge Aasen i Brannvesenet Sør har vakt denne dagen. Kvinesdal hører til deres distrikt. Brannsjefen og flere mannskaper rykker ut fra Mandal og Lyngdal brannstasjon, samt Flekkefjord brannvesen. Det er imidlertid langt å kjøre, så det tar tid å komme fram. Etter hvert ankommer flere styrker brannstedet. Bygningene er tapt. Hovedoppgavene for de som ankommer blir å hindre brannspredning til andre bygg og å foreta etterslokking.

Kriminaltekniker Ørjan Stokke i Agder politidistrikt forteller at det ikke er konkludert angående brannårsak ennå. Rapporten er under arbeid.

– Når det gjelder det bygningstekniske med tanke på brannspredning, vil dette bli undersøkt av brannsakkyndige, sier Stokke.

Dårlige brannskiller
Brannspredningen i Kvinesdal skyldtes dårlige brannskiller. Brannsjef Jon Inge Aasen i Brannvesenet Sør forklarer at brannen spredte seg via svalgang, i fasadene og via loftet. Den vesentlige brannspredningen skjedde via gesimskassene fra svalgang opp mot loftene. På loftene var ikke brannskillene forskriftsmessig montert.

– Gipsplatene på loftet var ikke montert på stendere slik det skal gjøres. Dette medførte at lange strekk langs gipsplatenes skjøter ikke var skikkelig festet. Konsekvensen blir at veggen tåler lite mekanisk belastning. Den tåler heller ikke store trykkvariasjoner som ofte oppstår under en brann. Dessuten var ikke brannskillet tett ved takfoten under svalgangsløsningen. Svalgangsløsninger er tillatt, men er uheldig i forhold til røyk- og brannspredning, sier Aasen.

Han forklarer at brannskillene, som rett og slett er ment for å hindre brannspredning, er utrolig viktig og ofte helt avgjørende for å unngå store tap. Da er det også viktig at de er konstruert og oppført riktig.

– Alle slokkeledere leter etter brannskillende konstruksjoner. Det er disse konstruksjonene brannvesenet benytter som hjelpemiddel for å unngå brannspredning, forklarer han.

Boligsprinkler fungerte ikke
Boligene som brant i Kvinesdal bestod av en boligrekke på syv leiligheter. I den midterste leiligheten var det montert et boligsprinkleranlegg. I brannvesenets rapport står det at det var i denne leiligheten brannen oppstod. Ordfører Per Sverre Kvinlaug i Kvinesdal kommune forteller at sprinkleranlegget var et demonstrasjonsanlegg.

– Det er i utgangspunktet ikke krav om å sprinkle boligene. Det ble installert et demonstrasjonsanlegg slik at en kunne skaffe seg et erfaringsgrunnlag for eventuelt videre arbeid med sprinkling av bygningsmassen, opplyser Kvinlaug.

Ekstra viktig på bygda
Etter å ha opplevd to store branner i kommunale leiligheter på tre år, har brannsjef Jon Inge Aasen fått nok. Nå skal alle brannskiller i kommunale leiligheter sjekkes mot relevant regelverk av brannvesenet. Brannvesenet Sør IKS dekker følgende kommuner: Audnedal, Hægebostad, Lindesnes, Mandal, Åseral, Farsund, Kvinesdal, Lyngdal og Marnardal kommune.

– Det er brannvesenet selv som best vet hvor skoen trykker når brannskillene svikter. Ofte kan det dreie som om små, men viktige detaljer. Det er ikke å forvente at bygningseier skal ha denne kompetansen. Derfor tar vi nå jobben selv. Vi skal ha kontrollert alle brannskillene i kommunale leiligheter innen utgangen av september i år, sa Aasen da han ble intervjuet tidlig i september. 

Brannskillene er viktige i seg selv, men ekstra viktig på bygda, mener brannsjefen. Dette henger sammen med en lang utrykningstid og varierende antall brannfolk og materiell som benyttes. Slik brannen i de kommunale boligene er et bevis for. 

– Jo lenger fra brannvesenet objektet ligger, jo viktigere er det med skikkelige brannskiller. Det er disse konstruksjonene som hjelper oss å hindre brannspredning inntil vi kommer. Der det finnes deltid utkallingsmannskaper, er det ofte usikkert hvor mange brannfolk som møter når alarmen går, slik det var i Kvinesdal, sier Aasen.

Mye slurv i byggemåter
Det er avdelingsleder Torbjørn Høyland som administrerer kontrollen av brannskillene i kommunale bygg i distriktet til Brannvesenet Sør.

– Vi ser at det er mye slurv i byggemåter, sier Høyland som mener en brannteknisk vurdering er nødvendig for mange av byggene.

– Jeg tror at resultatet vil bli krav om en brannteknisk vurdering av de bygningene som ikke er utført riktig, samt at kommunene må vurdere hvilke beboere de bosetter i bygninger som er oppført i tidsrommet 1987-1997. Her er det en forskriftsmessig svakhet som vi må ta høyde for, sier Høyland.

Det er KLM Hus AS som i sin tid hadde ansvaret for utførelse og kontroll av boligene som brant i Kvinesdal da det ble reist for 19 år siden. Daglig leder i KLM Hus AS, Arne Pettersen, sier i en e-post til Brann & Sikkerhet at han ikke vil uttale seg om saken og henviser til kommunen som sto for prosjektering og byggeledelse av prosjektet.

Her er typiske feil som er funnet i boligene som hittil er kontrollert:

• Manglende tettinger mellom gipsplater og takplater.

• Gipsplater føres opp til undertak av huntonitt eller sutaksplater uten at undersiden av taktroen er tildekket av ubrennbare plater 1,2 meter til hver side.

• Manglende tetting under takstein i skillet.

• Hull og gjennomføringer.

• Manglende brannkasse i loftluke til åpne loft.

• Gesimskasser er åpne mellom brannskillene. De er ikke tettet nedenfra. Ifølge gamle veiledninger skal kassene være tettet to meter til hver side av brannskillet.

Foto: Thor Kr. Adolfsen

- Alle bør sjekke brannskillene

- Alle norske brannvesen burde ta lærdom av Brannvesenet Sør. De bør sjekke brannskillene i kommunale boliger, sier administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening.

Det er brannvesenet som har erfaring med brannskiller. I sitt slokkearbeid opparbeider brannvesenene erfaring med hva som fører til uforholdsmessig store konsekvenser av en brann. Det er de som ser hva som svikter og får på den måten erfaring med hvilke brannskiller som er viktige og hvilke detaljer det er viktig å sjekke, sier Rolf Søtorp.

I Norge finnes det et stort antall kommunale leilighetsbygg. Statistisk sentralbyrå oppgir at det i 2018 var 110 171 kommunale boliger her til lands. I tillegg finnes det 11 147 private boliger med kommunal disposisjonsrett. Mange av boligene er av eldre dato.

Rolf Søtorp mener det er viktig å gjennomføre kontroller av brannskillene slik «Forskrift om brannforebygging» krever.

– Brannspredning i kommunale bygg er et stort problem i Norge. Bygningene er ofte gamle og brannskillene er ikke skikkelig kontrollert slik «Forskrift om brannforebygging av 2016» krever.

– Vi har dessverre flere eksempler de senere årene fra blant annet Tønsberg kommune, Råde kommune, Lyngdal kommune og nå sist i Kvinesdal kommune, der rapporter fra brannvesenet og rådgivende ingeniører konkluderer med at brannspredningen skyldes sviktende eller manglende brannskiller. I kontrollen som Brannvesenet Sør gjennomfører har man funnet mange feil og mangler. Dette viser at kontrollene er helt nødvendige, sier Søtorp.