Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Hva skjer med brannsikkerheten?

Mange ferieleiligheter brukes akkurat som hoteller, og bør ha samme risikoklasse, fastslår direktør Rolf Søtorp i Brannvernforeningen.

Den store økningen i kortidsutleie av egne boliger og fritidsboliger har ført til et behov for et klarere regelverk. Bildet er kun et illustrasjonsfoto.

Hvor godt er egentlig brannsikkerheten ivaretatt i privateide fritidsboliger som leies ut i korte perioder? På blant annet Tjøme og Geilo har det lenge vært mulig å leie en privateid leilighet tilknyttet et hotell for ei natt, ei helg eller ei uke. Stadig flere slike leilighetskomplekser består av fritidsboliger eid av private.

– Leilighetene selges gjerne til private med klausul om at de må leies ut til hotellet eller tilsvarende næringsvirksomhet som driver med utleie. Det medfører utfordringer når det gjelder brannprosjektering, sier jurist og fagekspert byggesak Wilhelm Holst Skar i Sweco.

Skar og kollega Johan Hereid, som er senioringeniør Brann & Sikkerhet, står bak artikkelen «Valg av risikoklasse i brannprosjektering». Fritidsboliger er vanligvis plassert i risikoklasse fire, mens hoteller ligger i risikoklasse seks. Det medfører ulike krav til brannsikkerhet, blant annet når det gjelder rømningsveier.

– Kravene er mindre omfattende i risikoklasse fire enn i klasse seks. Fremveksten av privateide fritidsboliger som leies ut på korttidsbasis har skapt en gråsone, og med innmarsjen av Airbnb og andre plattformer for utleie av private boliger blir dette mer og mer aktualisert, sier Skar.

Ønsker tydelig regelverk
I artikkelen tar Skar og Hereid for seg branntekniske utfordringer når det gjelder plassering av slike fritidsboliger i risikoklasse fire. I dag er det ingen konkrete føringer for utleie i plan- og bygningslovgivningen.

Den store økningen i kortidsutleie av egne boliger og fritidsboliger har ført til et behov for et klarere regelverk. Skar mener hovedproblemet med at privateide fritidsboliger ligger i risikoklasse fire er formuleringen «Personer i byggverk kjenner rømningsforhold, herunder rømningsveier, og kan bringe seg selv i sikkerhet» i TEK17 paragraf 11-2.

– Er det sikkert at en familie eller en gruppe venner som kanskje kommer fra et land langt unna og skal overnatte ei natt i leiligheten kjenner til rømningsveiene? Hva med personer med nedsatt funksjonsevne som har leid leiligheten for en helg? sier Skar.

Statistikken viser at de fleste bygningsbranner skjer i boliger. Når nye bygg oppføres må de reguleres til det aktuelle formålet, og så skal bygningslovgivingen sørge for at de prosjekteres og bygges i tråd med regelverket.

– Når man bygger et kommersielt leilighetskompleks tilknyttet et hotell, er det grunn til å spørre om dette er utleieboliger like mye som private fritidsboliger. Det må gjøres noe med regelverket før noen omkommer i brann. Myndighetene mener at bransjen selv må ta tak i dette, men bransjeaktørene er konkurrenter og både de og tiltakshaverne vil ønske å utføre byggingen billigst mulig, sier han.

– Det er kritisk at myndighetene her følger opp med et tydelig regelverk. Et annet element er dette med bærekraftige materialer som kommer mer og mer. Det kan medføre bruk av mer brennbare materialer som fører til økt brannrisiko, presiserer Johan Hereid.

Bruksendring
– Det er dessverre ikke mulig å angi nøyaktig hvor grensen går for når bruk av bolig endrer karakter til bruk som tilsvarer næringsvirksomhet eller hotell, sier senioringeniør Trond S. Andersen i Direktoratet for byggkvalitet. For å kunne bestemme risikoklassen i grensetilfellene, må det blant annet vurderes om de som oppholder seg i byggverket kan forventes å gjøre seg kjent med byggverket, og hvordan byggverket er utformet og tilrettelagt for rømning.

– Her vil åpenbart størrelse – areal og antall enheter – og høyde på byggverket ha betydning. Det avgjørende er altså ikke hvorvidt hver enkelt boenhet er utformet som et hotellrom eller som en leilighet, sier han. Ved omfattende korttidsutleie er det derfor relevant å vurdere om formålet med bruken endrer seg fra bolig til næringsvirksomhet/hotell.

– Det er kriteriene gitt i TEK17 paragraf 11-2 som legges til grunn for vurdering og fastsettelse av risikoklasse. Drifts-, eie- og utleieform og så videre er ikke relevante kriterier. Vurderingen for innplassering i risikoklasse må gjøres av ansvarlig prosjekterende i byggesaken. Vurderingen må være begrunnet og dokumentert, fastslår han.

Bransjens ansvar
Brannvernforeningen mener at bransjen selv er med på å uthule brannsikkerheten knyttet til kommersielle leilighetsbygg basert på kortidsutleie.

– Det er bransjen som argumenterer for å plassere disse i risikoklasse fire. Myndighetene har fastsatt et regelverk, og da må vi forvente at bransjen gjør risikovurderinger av brannsikkerheten på riktig nivå. Vi mener at flere ikke gjør det i dag for store leilighetsbygg over flere etasjer som er bygget for kortidsutleie, sier administrerende direktør Rolf Søtorp.

– Når det bygges store komplekser over flere etasjer med 30 til 40 leiligheter som leies ut på samme måte som hotellrom, hvor samtlige leiligheter kan bestilles for en dag eller to, så er det helt åpenbart for oss at dette må ha samme risikovurderinger som for hotell, legger han til.

Søtorp mener at brannrådgivere må bruke sin kompetanse for å garantere best mulig brannsikkerhet i stedet for å argumentere for en lavere brannsikkerhet.

– Vi mener at rådgivningsbransjen her har et ansvar og er skuffet over at de i flere tilfeller argumenterer for lavest mulig brannsikkerhet. Kjøper du et kompleks med 40 leiligheter som leies ut på Airbnb på døgnbasis så er det åpenbart en bruksendring. Er identiteten helt lik hotelldrift, skal også risikovurderingen være som for hotelldrift, understreker han.

Skrevet av: Sissel Fantof
Sist oppdatert: 17.02.2020
Publisert: 17.02.2020

Kategorier

Bolig, Byggeregler