Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Verner om sikkerheten

Over 1.200 norske bedrifter er industrivernpliktige. Kvaliteten på arbeidet kan utgjøre forskjellen mellom liv og død, både for bedriften og menneskene der.

Industrivernleder Morten Pettersen i Aker Solutions viser frem industrivernets base i verkstedet. Foto: Petter Olav Hjertholm.

Industrivernet ble opprettet i 1938, drøyt hundre år etter industrialiseringen av Norge startet. Siden da har industrien vært i rivende utvikling - fra flittig bruk av håndkraft, til en høyteknologisk tidsalder med stadig større grad av automatisering. I takt med hyppige endringer, har også risikobildet og kravene knyttet til sikkerhetsarbeidet rundt endret seg.

Et felles ansvar
Fra å dreie seg om intern organisering for å beskytte liv, helse og materielle verdier i bedriften, har industrivernet blitt definert som en del av landets totalforsvar siden 1953. Det betyr blant annet at det systematiske sikkerhetsarbeidet skjer fra myndighetshold til hver enkelt bedrift. Selv om sikkerhetsarbeidet i industrien har gjennomgått en massiv forbedring gjennom årenes løp, er det likevel alltid et forbedringspotensiale.

– Arbeidet ute hos bedriftene er av noe varierende kvalitet, men i det store og det hele er oppmerksomheten knyttet til industrivernet veldig god, sier saksbehandler og rådgiver i Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon (NSO), Bjørn Egil Jacobsen.

Han mener at det er svært viktig å opprettholde et skarpt fokus på beredskapstiltak internt i bedriften, da dette har en forebyggende effekt i seg selv.

En velfungerende ordning
NSO er tilsynsmyndigheten, utpekt av Justis- og beredskapsdepartementet, som forvalter og fører tilsyn med hjemmel i Sivilbeskyttelseslovens §23 og forskrift om industrivern. I tillegg til åføre tilsyn med industrivernpliktige bedrifter, driver Jacobsen opplæring og veiledning av industrivernet.  

Ifølge administrerende direktør i Brannvernforeningen, Rolf Søtorp, er industrivernordningen en svært viktig ressurs i industrien og for samfunnet generelt.

 – Vi erfarer at kommunene vet å benytte seg av industriens kompetanse innenfor brannvern, og har avtaler om bruk av industrivernet som ressurs i kommunenes brannvernordninger. Avtalene innebærer ofte både utkalling til hendelser som selvstendig ressurs og som forsterkningsressurs, forklarer han.

Men industrivernet kan hverken bli en ressurs for bedriften og lokalsamfunnet, før en grundig risikoanalyse er gjennomført.  

–  Det handler i stor grad om å identifisere potensielle skader som branner, eksplosjoner, personskader og så videre, sier Bjørn Egil Jacobsen. 

Kreative risikoanalyser
De fleste bedriftene ser ut til å ta dette arbeidet på største alvor. Jacobsen innrømmer å ha sett flere risikoanalyser der virksomheten undervurderer eget farepotensiale. 

– Dette kan resulterer i at alle identifiserte mulige uønskede hendelser havner i såkalt grønn sone, uten behov for forebyggende eller beredskapsmessige tiltak. Det kan synes som om det er mye fantasi som blir utvist her, smiler han, men legger fort til at de aller fleste nå benytter resultatet fra analysen til å etablere et tilpasset industrivern.

Risikoanalysen gjennomføres internt i bedriften, basert på kravene fra regelverket og forskriftene. Arbeidet må være godt dokumentert, slik at det systematiske arbeidet med tilsyn kan gjøres i tråd med dette.

– Vi prøver å ha tilsyn med bedriftene minimum hvert femte år - uansett hvilket sikkerhetsnivå de er på. Det er et minimum, presiserer han.

Rutiner og oppfølging
NSOs myndighetsrolle følges opp av DSB gjennom årlige forventningsbrev med fastsatte rammer og mål for NSO. Virksomheten rapporterer til et styre bestående av representanter for industrien og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Jacobsen forteller at de foretrekker å ha med seg en representant fra brannvesenets beredskapsavdeling når de skal gå tilsyn i bedriftene.

– Samarbeidet med forebyggende avdeling i brannvesenet er vel og bra, men vi fører tilsyn med beredskapsøyne. Da er det en klar fordel å ha med en fra utrykningen, sier han og oppfordrer bedriftene til å ta kontakt med brannvesenet for å få dem involvert i industrivernet og beredskapsarbeidet i virksomheten.

– Vi opplever alltid positive reaksjoner fra brannvesenet på dette. Beredskapsplanen skal bidra til å gjøre hverandre gode.

Mindre steder, tettere samarbeid
Rolf Søtorp i Brannvernforeningen beskriver samarbeidet mellom industrien og brannvesenet som forholdsvis velfungerende.

– Lokale brannvesen ser ut til å ha god oversikt over slokkeressursene i sitt nærområde, og brannsjefene har faste møter med industrivernet, sier Søtorp.

Han peker på at industrivernet både har slokke- og redningskompetanse, så vel som spesialkompetanse tilpasset bedriften de er i.

– Det gjør funksjonen i ordningen meget god, legger han til.

Samtidig presiserer han at brannsjefens ansvar avhenger av å avklare og øve på arbeidsfordelingen i en slokkeinnsats sammen med industrivernet på området. For å få til et konstruktivt samarbeid, gjelder det å opprette gode møtepunkter og en god kommunikasjon.

Ifølge Jacobsen er forskjellene størst mellom industrivernpliktige bedrifter i grisgrendte strøk og bedrifter i sentrale områder.

– Samarbeidet mellom bedrift og brannvesen er ofte tettere på mindre steder, forteller Jacobsen.

– På mindre steder jobber jo ofte representanter fra industrivernet også som deltidsbrannmenn ved siden av. Det gir jo en veldig nær kjennskap til risikobildet, sier han.

Sist oppdatert: 09.03.2020
Publisert: 09.03.2020