Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Sola-brannen avdekket mangler ved regelverket

Fravær av brannteknisk utrustning som automatisk brannvarsling og slokkeanlegg, medvirket til at brannen i parkeringshuset ved Stavanger lufthavn Sola ble stor og krevende for brannvesenet. Det fremgår av en evalueringsrapport fra Rogaland brann og redning IKS.

Parkeringshuset ved Stavanger lufthavn som kollapset i brannen. Foto: Frode Ueland, RBR.

Brannen i det åpne parkeringshuset ved Stavanger lufthavn startet i en parkert bil om ettermiddagen 7. januar. 1 600 biler var da parkert i bygget. Det tok ca. 20 minutter fra brannstart til de første brannmannskapene ankom skadestedet. Da sto åtte biler i brann. Sterk vind med hastigheter rundt 40 knop gjorde at brannen spredte seg raskt og utviklet store mengder røyk- og branngasser. Et nærliggende hotell måtte evakueres og flyplassen ble stengt for trafikk. Ingen personer kom til skade i brannen, men de materielle tapene ble store med mange ødelagte biler. 

Krevende innsats
I evalueringsrapporten som er utarbeidet på anmodning fra DSB, skriver Rogaland brann og redning at innsatsen ved brannen i parkeringshuset på Sola var krevende med et stort farepotensial for både publikum og egne mannskaper. Innsatsen ble likevel gjennomført på en sikker måte. Det skyldes ikke minst god støtte fra Avinors brann- og havariverntjeneste. At SMS-varsel med beskjed til lokalbefolkningen om å lukke dører og vinduer og holde seg innendørs ble sendt ut først etter at brannen hadde pågått over fire timer, kritiseres i rapporten.

Vind er undervurdert
I tillegg til å evaluere egen innsats har brannvesenet sett på bygningens branntekniske beskaffenhet. Parkeringshuset hadde plass til 3 000 biler fordelt på tre etasjer. Det er oppført i tre byggetrinn. Bygget var ikke seksjonert og hadde heller ikke automatisk brannvarsling eller automatisk slokkeanlegg. Regelverket krever ikke slike tiltak i åpne parkeringshus. Her er det meningen at brannrøyken skal ventileres ut gjennom åpninger i fasaden. Det skal både gi folk tid til å komme seg ut og forhindre at brann- og røykgasser blir så varme at brannen sprer seg. Brannvesenet skriver at åpne veggflater med god lufting kan virke positivt på sikt- og rømningsforhold i startfasen av en brann. Men blåser det hardt, slik tilfellet var på Sola, kan åpne veggflater også bidra til økt brannspredning. Vindstyrke og vindretning synes undervurdert som konsekvensfaktor ved prosjektering av utendørs parkeringsanlegg med delvis åpne flater, skriver brannvesenet.

Kritisk til analyse
I rapporten stiller brannvesenet seg dessuten kritisk til analysene som ligger til grunn for brannprosjekteringen. Deler av parkeringshuset hadde bærende konstruksjoner i ubehandlet stål dimensjonert for å tåle en fullt utviklet brann i 10 minutter. Det preaksepterte kravet er 15 minutter, gitt at tid til rømning og slokkemannskapenes sikkerhet er ivaretatt. På denne tiden skal brannvesenet ha rykket ut, gjort søk og reddet folk ut av bygget. Om man har 10 eller 15 minutter til rådighet før bygget står i fare å kollapse, gjør ifølge brannvesenet liten forskjell. Tiden er uansett for knapp. Faren for kollaps gjorde at brannvesenet tidlig måtte avslutte innvendig slokking av hensyn til mannskapenes sikkerhet. Dette førte til at brannen fikk enda bedre tak. 

Fravær av sikkerhetsbarrierer
Det åpne parkeringshuset led av mangel på effektive sikkerhetsbarrierer som kunne bidratt til å begrense omfanget av brannen. Dette førte til at brannen ble veldig intens og unødvendig stor. Brannvesenet peker blant annet på at slokkeinnsatsen ville kommet raskere i gang om parkeringshuset hadde hatt et automatisk brannvarslingsanlegg. Videre kunne et automatisk slokkeanlegg kjølt ned brannen og begrenset den noe før brannmannskapene ankom og fikk startet slokkearbeidet.

Høy brannenergi
Brannens intensitet må ifølge brannvesenet ses i sammenheng med at moderne kjøretøy har vesentlig høyere brannenergi enn eldre kjøretøy. Det skyldes økt bruk av kompositt- og plastmaterialer i nyere kjøretøy. Andelen store kjøretøy som for eksempel SUV/Crossover har også økt de senere årene. Det samme gjelder forekomsten av kjøretøy med el og gass som energibærere. Brannvesenet skriver at store energirike kjøretøy plassert i parkeringshus med lav takhøyde byr på utfordringer ved brann. Strålevarme fra brannen vil sammen med direkte flammepåvirkning kunne gi temperaturer opp mot 1100 grader. 

På bakgrunn av branntekniske problemstillinger som er belyst i evalueringsrapporten mener brannvesenet det er god grunn til å spørre om dagens regelverk er tilstrekkelig oppdatert for å kunne ivareta brannsikkerheten i åpne parkeringshus. Erfaringene fra Sola-brannen og hvordan denne utviklet seg, har i hvert fall gitt myndighetene et godt faktagrunnlag for å vurdere regelverksendringer og skjerpede krav til brannteknisk utrustning i åpne parkeringshus.