Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Viktig å øve riktig

Ved å være godt forberedt øker sannsynligheten for at skadeomfanget av en hendelse blir så liten som mulig. Derfor bør man øve jevnlig.

Brannøvelse på Enebakk ungdomsskole i 2011. Foto: Norsk brannvernforening

Naturkatastrofer, ulykker eller en pandemi. Uforutsette hendelser dukker opp når du minst aner det. Slik er det med brann også. Det viktigste man kan gjøre når det gjelder brann, er å sørge for at den ikke oppstår. Men om den likevel gjør det, er det avgjørende at man håndterer brannen slik at skadevirkningene blir så små som overhodet mulig. Lærdom fra brannøvelser kan være redningen. Derfor må brannøvelser være på agendaen, både hos store bedrifter og hjemme i din egen bolig.

I brann- og eksplosjonsvernloven § 19 fremkommer det at alle virksomheter skal sørge for opplæring i rutiner og forholdsregler ved ulykker. I Internkontrollforskriften heter det blant annet at virksomheten skal sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig med kunnskap og ferdigheter i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Det er naturlig å se på brannøvelse som en slik rutine og forholdsregel som beskrevet i loven. Brannøvelser bidrar også til kunnskap og ferdigheter slik forskriften forutsetter.

Men hvordan skal øvelsene utføres?

– Vi opplever at mange bedrifter gjennomfører like brannøvelser hvert år. Men hvilken verdi har slike øvelser, når vi vet hva som skjer hver gang? sier Tom Erik Galambos i Brannvernforeningen.

Når en øvelse gjennomføres, bør den ha et klart mål om hva man ønsker å få ut av øvelsen, mener han. Noen mål kan være enklere enn andre, det kommer ofte an på hvilken risiko bedriften har. Et kontorbygg vil ofte ha en lavere risiko enn en fabrikk. Her er det derfor helt sentralt å ha med bedriftens risikoanalyse når man forbereder øvelsen. Hva er den største risikoen og hvordan har vi tenkt å håndtere den dersom den fører til en hendelse?

-En av mine egne erfaringer som øvingsleder er fra en produksjonsbedrift. Bedriften hadde uhell med gass som sin største risiko. Her laget vi flere ulike typer øvelser som omhandlet gassanlegget, forklarer Galambos og fortsetter:

-Et annet viktig moment var å evaluere hver øvelse. Slik fikk vi kontroll på hvilke forbedringspunkter som kunne gjøre ting sikrere og enklere enten det gjaldt praktisk gjennomføring eller endring i rutiner. Blant annet var det beskrevet i rutinene og praktisert at gassdetektoren var plassert i et beredskapsrom som lå nært gasstanken og langt vekk fra der de ansatte normalt oppholdt seg, denne ble flyttet inn på skiftformannskontoret slik at den var lett tilgjengelig. 

Et par år etter skjer ulykken. En teknisk feil i anlegget medfører at flytende gass kommer ut i gassledningen og ekspanderer raskt og øker voldsomt i volum. Mannskapet på jobb har øvet på dette, de vet akkurat hva de skal gjøre og får stoppet lekkasjen. For å sikre at det ikke er flere lekkasjer eller andre følgefeil som kan medføre fare, blir nødetatene tilkalt og mannskapene gjør de oppgavene som rutinene beskriver om å sikre området. Det blir satt stab i bedriften.

– En godt håndtert hendelse er resultatet. Rutinene samsvarte med hvordan det ble utført i praksis. Øvelsene på disse områdene gjorde at mannskapene handlet raskt, riktig og effektivt, fordi de visste hva de skulle gjøre og de hadde øvet på det, sier Galambos. 

Hvilken verdi ga øvelsene denne bedriften?

• Bedriften kunne gjenoppta produksjonen etter kort tid.
• De hadde øvet slik at ikke faren ble større enn nødvendig.
• Det ble ingen personskader, eksplosjon eller brann.
• Bedriften viste kontroll på situasjonen slik at hverken politi eller arbeidstilsynet opprettet sak.
- For bedriften fikk dette en verdi både for omdømme, sikkerheten og økonomien, sier Tom Erik Galambos.

Øv på hele hendelsen

Det er viktig å huske på å øve på hele hendelsen. Under en evakueringsøvelse er det veldig mange som kun øver på selve forflyttingen fra bygget til samleplass, ikke hva som skjer etter man har hatt opptelling på samleplassen.

I 2019 blir det varslet om brann på en barneskole. Det kommer røyk ut fra loftet og alle blir evakuert ut. Forflytningen til samleplass går smertefritt, dette har de øvet på. Personene på samleplass blir talt opp og alle er gjort rede for, men her stopper også likheten med det de har øvet på. For under en øvelse vil man slippe elevene tilbake i klasserommene, men det er ikke mulig i en reel situasjon.

Det er høst og ingen av elevene har jakker og mange står kun i sokkelesten. Denne dagen ble elevene stående igjen ute, enten til foreldre kom og hentet, eller at elevene ble sendt hjem. De hadde ikke øvet på hva de skulle gjøre dersom brannen faktisk oppsto.

Evalueringen er et svært nyttig moment ved brannøvelsen, ifølge Tom Erik Galambos.

Tre viktige steg

Uavhengig av hvor stor eller liten bedriften er så må det øves, og det må øves riktig. Et enkelt sted å starte er å ta for seg hvilken risiko eller store farer det er i bedriften, og øve på det mest. Er det mange er det lurt å sette opp en øvelseskalender som tar for seg de neste tre til fem årene. 

Når man skal sette i gang med arbeidet kan det være lurt å ha med disse tre elementene:

1. Planlegging. Bestem noen mål og delmål for øvelsen. Et enkelt mål kan være at alle ansatte skal følge bedriftens branninstruks, slik at man ser om rutinen man har laget fungerer i praksis. Planlegg det uforutsette. Hvem har for eksempel ansvaret når lederen ikke er på kontoret? Og hvem skal ta ut besøksloggen når resepsjonisten er hjemme med sykt barn?

2. Gjennomføring. Har man planlagt godt går selve gjennomføringen av seg selv. På uvarslede øvelser eller øvelser med bruk av røyk skal man være oppmerksom på deltagernes reaksjon. Sørg for god sikkerhet under øvelsen. Det kan også være hensiktsmessig å undersøke om de tekniske tiltakene i bygget fungerer som de skal. Høres brannalarmen overalt, lukkes branndører som de skal, fungerer alle nødlys?

3. Evaluering. La deltakerne dele sine erfaringer fra øvelsen, slik at de opplever det som nyttig. Dette er det viktigste verktøyet for å sikre at praksis og de organisatoriske tiltakene samsvarer.