Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Branntekniske mangler

I første halvår er det registrert et trettitals branner i rekkehus her i landet. Norsk brannvernforening mener eldre rekkehus må defineres som særskilte brannobjekt og følges opp med tilsyn fra brannvesenet.

30. mai i år brant det i Stigenga borettslag på Høybråten i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB

Felles for eldre rekkehus bygget før 1985 er at de ofte er oppført uten brannskille mot loft eller på loftet mellom leilighetene. Det finnes også grelle eksempler på egenoppførte boder, terrasser, overbygg og lignende som bidrar til økt spredningsfare ved brann.

– Uten solide brannskiller mellom boenhetene i rekkehus kan branner i denne type boligbygg veldig fort få et katastrofalt omfang. Flere av de rekkehusbrannene vi har sett hittil i år er dessverre skremmende eksempler på dette, påpeker administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening.

De fleste rekkehusene her i landet er i privat eie og organisert som borettslag eller sameier med generalforsamlingen som øverste besluttende myndighet. Mens den enkelte eier selv er ansvarlig for at boligen er utstyrt med røykvarslere og håndslokkeutstyr, har styret i sameiet eller borettslaget et ansvar for å følge opp lovpålagte krav til bygningsmessig brannvern.

Krav til oppgradering
Det er 30 år siden myndighetene første gang satte krav om at eldre byggverk måtte oppgraderes til et sikkerhetsnivå tilsvarende krav gitt i byggeforskrift av 1985. Kravet kom i Forskrift om brannforebyggende tiltak og brann-syn i 1990. I etterkant har mange eldre borettslag iverksatt praktiske tiltak for å øke brannsikkerhetsnivået, for eksempel ved å få etablert eller utbedret brannskiller. Samtidig viser branner i rekkehus at det fortsatt er borettslag og sameier som ikke har sørget for nødvendige branntekniske oppgraderinger.

– At det etter 30 år fortsatt er sameier og borettslag som ikke har gjort jobben sin, kan skyldes mangel på kunnskap om bygningsmessig brannvern og hvilke lover og forskrifter som gjelder på brannvernområdet. Men dette er ingen unnskyldning. Brannsikkerheten er og blir eiers ansvar, understreker Søtorp.

Søk hjelp hos brannvesenet
Han mener det lokale brannvesenet kan være et fornuftig sted å begynne for sameier og borettslag som er usikre på om rekkehusene deres er tilstrekkelig brannsikret.

– Å invitere brannvesenet på besøk koster ikke noe, men kan gi styret nyttig informasjon om bygningstekniske krav til brannvern, og om det må gjøres tiltak for å oppfylle regelverket. Ved å involvere brannvesenet som faginstans, kan det også være enklere å få gjennomslag for gjennomføring av branntekniske tiltak på generalforsamlingen, poengterer Søtorp.

Kommunene sitter med nøkkelen
Brannvernforeningens leder mener likevel at det er kommunene som sitter med nøkkelen og har virkemidlene som skal til for å få slutt på branner som utraderer hele rekker av boliger i rekkehus. Søtorp peker på at kommunene er pålagt å gjennomføre risiko og sårbarhetsanalyser (ROS). Det gjelder også alle bygninger i kommunen.

– Med risikobildet som er knyttet til eldre rekkehus er det på høy tid at kommunene ved brannsjef tar slike bygg inn i porteføljen av særskilte brann-objekt og følger opp med jevnlige tilsyn i noen år fremover. Noen kommuner har allerede gjort dette, men langt flere må ta et slikt initiativ, mener Søtorp. 

Kommunale utleieboliger
Flere av årets store rekkehusbranner har omfattet utleieboliger drevet av kommunale boligselskaper. Det gjelder blant annet en brann i Tønsberg og en brann i Porsgrunn. I den sistnevnte brannen omkom to personer som befant seg i leiligheten hvor brannen startet.

Søtorp mener det er sterkt kritikkverdig når kommunale boligselskaper leier ut boliger i bygninger som er i en dårlig brannteknisk forfatning. Ikke minst om det blant leietakerne finnes personer som tilhører en risikoutsatt gruppe. Det kan være eldre personer med nedsatt funksjonsevne eller personer med problemer knyttet til rus eller psykiatri.

– Mye tyder på at en del kommuner mangler oversikt over brannsikkerheten i egne bygg. Det kan de ikke være bekjent av. Dersom kommuner rår over bygg med branntekniske feil eller mangler må dette rettes opp så raskt som overhodet mulig, fremholder Søtorp.

Ingen planer om tiltak fra DSB

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har ingen konkrete planer om tiltak som kan bedre brannsikker-heten i rekkehus oppført uten brannskiller på loft.

– DSB har ingen konkrete planer som retter seg mot brannsikkerhet i rekkehus spesielt. Problemstillingen er godt kjent i norske brannvesen. DSBs forebyggende fokus når det det gjelder brann, retter seg i hovedsak mot risikoutsatte grupper spesielt og befolkningen generelt, uttaler avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB.

Han opplyser at oppgraderingsplikten gjelder for alle bygg, uavhengig av om brannvesenet har vært på tilsyn eller ikke. Kommunen skal kartlegge risikoen i kommunen og vurdere hvilke områder de skal benytte de forebyggende ressursene på. Kommunen skal gjennomføre tilsyn i særskilte brannobjekter.

– Det finnes ingen generell hjemmel til å gå tilsyn i alle rekkehus, men kommunen kan gå tilsyn i andre objekter enn sær-skilte brannobjekter med hjemmel i lokal forskrift eller ved enkeltvedtak, uttaler Ly.

Sist oppdatert: 05.10.2020
Publisert: 05.10.2020