Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Anbefaler tilfluktsrom

Etter å ha undersøkt tre store kjøretøybranner i Gudvangatunnelen i Vestland siden 2013, mener Statens Havarikommisjon at tunnelen trenger flere sikkerhetsbarrierer som kan kompensere for mangel på nødutganger ved evakuering.

Gudvangatunnelen har vært utsatt for flere branner de siste årene, sist natt til 30. mars 2019. Da brant det i et vogntog omtrent 1,5 kilometer inn i tunnelen. Foto: NTB

– Brannene i Gudvangatunnelen og andre lange ettløpstunneler har vist at evakuering kan være svært krevende med stor fare for liv og helse. Det gjelder særlig om trafikanter må rømme til fots gjennom røyk og giftige branngasser for å komme seg ut i frisk luft, sier avdelingsdirektør Rolf Mellum i Statens Havarikommisjon. 

Havarikommisjonens rapport etter brannen i Gudvangatunnelen natt til 30. mars i 2019 viser at brannen startet i et vogntog omtrent 1,5 kilometer fra tunnelåpningen på Flåmsiden. Brannen oppsto i trekkvognen til det første av fire vogntog som kjørte kolonne bak en følgebil på grunn av oppgraderingsarbeid i tunnelen. Foruten de fem trafikantene i kjøretøyene, befant det seg 28 vedlikeholdsarbeidere i tunnelen da brannen oppsto.

– Brannen startet trolig nær høyre forhjul i den første trekkvognens motorrom. Men ettersom både trekkvogn og tilhenger ble helt utbrent, har det ikke vært mulig å fastslå brannårsaken, opplyser Mellum. Han påpeker at brannen har vært grundig undersøkt i etterkant.

Eksponert for røyk.
Under brannen valgte sjåførene av de to bakerste vogntogene å rygge bakover et stykke for å hindre brannspredning. Fordi røyken ble ventilert i deres retning, ble sikten etter hvert så dårlig at de to sjåførene forlot kjøretøyene for å evakuere til fots. Ifølge rapporten ble de utsatt for røyk i om lag 22 minutter, og det ble funnet karbonmonoksid i blodet hos begge etter at de var kommet ut av tunnelen. 

Sammen med to elektroinstallatører som også ble utsatt for røyk, fikk de to sjåførene oksygenbehandling av ambulansepersonell på utsiden av tunnelen. Deretter ble de sendt til sykehuset i Lærdal for videre behandling mot røykforgiftning. Alle fire kunne skrives ut etter kort tid. Ingen andre ble skadet i brannen. 

– Det gikk heldigvis bra. Men hadde de to sjåførene måttet gå enda lenger i den giftige røyken, kunne utfallet blitt et helt annet med alvorlige skader som resultat, sier Mellum.

Tilfluktsrom og fluktmasker.
Ved branner i norske vegtunneler er det selvredningsprinsippet som gelder. Det vil si at trafikantene i tunnelen ikke kan forvente å bli reddet av andre, men må selv sørge for å komme seg i sikkerhet. Det er en utfordring i Gudvangatunnelen som er 11,4 kilometer lang og uten nødutganger.

I rapporten skriver Statens Havarikommisjon at etablering av tilfluktsrom er et tiltak som kan kompensere for mangel av nødutganger. Det vises til egen undersøkelse etter brannen i Oslofjordtunnelen i mai 2017 hvor et tilfluktsrom hindret alvorlige røykskader på to vogntogsjåfører.

Etter den tredje brannen i Gudvangatunnelen ble det skaffet fluktmasker til alle som deltar i oppgraderingsarbeidet. Statens Havarikommisjon vurderer fluktmasker som et godt virkemiddel for å øke personsikkerheten ved brann i tunneler. Kommisjonen mener derfor Statens vegvesen bør vurdere å etablere deponier med fluktmasker i Gudvangatunnelen på permanent basis.

- Både denne og tidligere undersøkelser av branner i lange ettløpstunneler har vist at tidsvinduet for evakuering er lite, og at det er vanskelig å unngå at trafikanter blir fanget av røyk. Derfor mener vi at både tilfluktsrom og utplassering av fluktmasker vil kunne bidra til å løfte personsikkerheten i Gudvangatunnelen, fremholder Mellum.

Nye sikkerhetsløsninger.
Brannsjef i Aurland, Reinhardt Sørensen, bifaller de foreslåtte tiltakene fra Statens Havarikommisjon. Han peker på at det allerede er sprengt ut nisjer i tunnelen for å kunne snu kjøretøyer, og at redningsrom derfor bør kunne etableres uten høye anleggskostnader. 

Fra før jobbes det med en rekke tekniske løsninger som skal gi økt sikkerhet i tunnelen. Det dreier seg blant annet om nødnett på hele strekningen, overvåkingskameraer og radar som kan spore kjøretøy og trafikanter selv i tett røyk. Videre jobbes det med løsninger som gjør det mulig for brannvesenet og vegtrafikksentralen å gi meldinger til trafikanter i tunnelen via radio. Den tekniske opprustningen av Gudvangatunnelen skal være gjennomført i løpet av 2021.

Direktiv i veien

Tunneldirektivet forhindrer etableringen av redningsrom i lange ettløpstunneller her i landet. Ifølge direktivet kan det bare etableres redningsrom med direkte utgang til det fri. Dette ble bestemt etter en brann i Mont Blanc-tunnelen i 1999, hvor 39 personer omkom. To av dem døde i et redningsrom. 

Sintef og Statens vegvesen har i lengre tid hatt et FOU-samarbeid om tiltak som skal gjøre rømning ut av tunneler under brann sikrere. I den forbindelse er det også utført en studie basert på virtuelle tester som konkluderer med at redningsrom bygget og utstyrt for assistert redning vil være et egnet tiltak selv uten direkte utgang til det fri. Studien vil være en del av beslutningsgrunnlaget for en større utredning om selvredningstiltak i regi av Vegdirektoratet.

Skrevet av: Sturle Hagen
Sist oppdatert: 23.11.2020
Publisert: 16.11.2020