Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Blir det forskrift for rekkehus i Oslo?

Etter brann-tragedien i Stigenga borettslag på Høybråten 30. mai i år, sa branninspektør Frode Michaelsen i Oslo brann- og redningsetat at de ville vurdere behovet for en lokal forskrift for eldre rekkehus. Hva er status på dette nå?

Frode Michaelsen forteller at det er fokus på tiltak for økt. brannsikkerhet i eldre rekkehus. Foto: Oslo brann- og redningsetat

Som følge av manglende brannskiller på loft, spredte brannen seg svært hurtig mellom rekkehusene på Høybråten. Én person omkom og åtte familier mistet hjemmene sine. Brannen kastet dermed nytt lys på brannsikkerheten ved eldre rekkehus, noe Oslo brann- og redningsetat (OBRE) nylig undersøkte nærmere.

Forhøyet spredningsrisiko
Branninspektør Frode Michaelsen i OBRE forteller at de har sett på behovet for å definere rekkehus som høyrisikoobjekter, slik at de vil kunne omfattes av strengere tilsynskrav.

– Det ville vært aktuelt med en slik forskrift hvis det hadde blitt avdekket nye eller større risikoer enn det vi tidligere er kjent med for rekkehus, sier Michaelsen.

Det har imidlertid ikke blitt avdekket noen ukjente risikoer, ifølge Michaelsen. Han forteller videre at spredningsrisikoen ved rekkehusbranner har vært kjent lenge, noe som blant annet er dokumentert av Direktoratet for byggekvalitet i deres rapport om rekkehusbranner. Brannen sprer seg som oftest via gesims, loft og/eller takkonstruksjon, slik som på Høybråten. Michaelsen er tydelig på at det åpenbart er en stor spredningsfare ved en del rekkehus, men at det likevel ikke er tilstrekkelig til å kunne etablere en ny lokal forskrift.

Risikobasert forebygging
Branninspektøren i OBRE viser til at det stilles krav til at brannforebyggende arbeid skal være risikobasert.

– Vi har vurdert brannrisikoen for rekkehus opp imot andre bygninger og kommet frem til at det ikke foreligger en forhøyet risiko som gjør at disse bør anses som høyrisikoobjekter. Dette er bakgrunnen for at vi ikke velger å følge opp med lokal forskrift om tilsyn, utdyper Michaelsen.

Han viser til 1890-bygårdene, som har risiko både for store branner og flere omkomne.

–  Disse bygårdene har vi som kjent etablert en lokal forskrift for, og vi har kommet langt i gjennomføringen av disse tilsynene, noe vi allerede ser gevinster av i form av økt brannsikkerhet, sier han. Selv om det ikke ser ut til å være aktuelt med en ny lokal forskrift for eldre rekkehus, er det likevel fokus på tiltak for økt brannsikkerhet i eldre rekkehus.

Andre tiltak
– Vi ser likevel at det er behov for å gjøre noe. Derfor har vi startet et arbeid med å kartlegge eldre rekkehus for å få en bedre oversikt over de boligene som kan ha høy risiko for brannspreding via loft og kjellere, forteller Michaelsen. Blant annet har OBRE planer om å kontakte OBOS og andre store forretningsførere for rekkehus for å få drahjelp. Han understreker at egnede tiltak må vurderes opp mot tilgjengelige ressurser.

–  Direkte informasjon til borettslag og sameier for eldre rekkehus kan være et aktuelt tiltak, men dette har vi ikke landet helt enda. Det vil antagelig innebære å kommunisere risikoen for brannspredning på loft og kjellere, i tillegg til å opplyse om plikten som eier har til å oppgradere brannsikkerheten i eldre bygninger, sier han.

–  Vi vil også ha videre oppfølgning av borettslaget i Stigenga slik at de har en god forståelse av hvordan og hvorfor brannen spredte seg. På den måten kan de brannsikre sine rekkehus på en best mulig måte, avslutter han.