Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Livredderen som kan ta liv

Røykvarsleren regnes for å være den viktigste livredderen man kan ha når det gjelder brann. Men når røykvarsleren selv tar fyr, er det noe alvorlig galt fatt.

Bildet viser én av i alt fem røykvarslere av typen KD-101 i et hus som ble totalskadet i brann i 2018. Foto: Rune Siewartz Nielsen, Gjensidige

Brannvernforeningen har kjent til problemer knyttet til en konkret røykvarsler i mange år. De fleste episoder vi kjenner til er fra perioden 2014–2016. Vi hadde en tett dialog med Direktoratet for byggkvalitet i disse årene. Her oppfordret vi myndighetene til å ta klare grep for å forhindre at denne røykvarsleren forårsaket flere branner. Dessverre strandet dette på at røykvarsleren var godkjent i henhold til gjeldende standard (EN 14604), og derfor var et legitimt produkt i det norske markedet. Om man monterte røykvarsleren som beskrevet i bruksanvisningen, gikk dette bra. 

Denne røykvarsleren var laget med et kammer til 9V-­batteriet uten det som nå kalles en batteripute. I dette kammeret skulle man presse batteriet inn, og polene kom på den måten i kontakt med et par strømledende metallskinner. Det er akkurat her problemet oppstår. Med unntak av noen ganske lite synlige tegn støpt i plasten, var det ingenting som fysisk hindret en fra å sette batteriet inn feil vei.

Mange tenker ikke på at det er svært viktig å sette batteriet på rett sted, slik at pluss­ og minuspolene kommer der de skal. De som setter batteriet inn feil vei vil i praksis kortslutte batteriet. I tilfeller hvor man setter inn et lithiumbatteri, kan det i enkelte tilfeller forårsake så stor varmeutvikling i batteriet at man risikerer en såkalt thermal runaway. Da vil det som er laget som et brannsikkerhetsprodukt, selv starte en brann. Et svært viktig tilleggspoeng her er at om man setter batteriet inn feil vei, vil røykvarsleren uansett ikke fungere slik den er ment å gjøre, og derfor ikke varsle i tilfelle brann. 

Model KD-101
Modellbetegnelsen på denne problemvarsleren er KD­101. Denne røykvarsleren var Norges mest solgte røykvarsler i noen år hvor det var mye fokus på seriekobling av røykvarslere. Mange steder ble den solgt i pakker på to og tre. Etter typebetegnelsen kom ulike bokstavkombinasjoner som LD, LF og så videre. 

Et eksempel på at disse har ført til brann skjedde i 2018 da et hus ble totaltskadet. Eieren av huset hadde byttet batteri på alle fem røykvarslere før han gikk en tur i butikken. Da han kom hjem, var huset overtent. Det viste seg at tre av fem røykvarslere hadde batteriet feil vei. Disse tre røykvarslerne tok alle fyr, og en av dem antente omgivelsene rundt og forårsaket selve hovedbrannen.

Så har du eller noen du kjenner rundt fire–åtte år gamle røykvarslere med plass til tre penlight­batterier (AA) som forsyner den trådløse senderen med strøm, og med et kammer for 9V-­batteriet uten batteripute, bør du sjekke den grundig. Har du røykvarslere med modellbetegnelsen KD­101, er vår klare anbefaling at du erstatter disse med noen nye.

Den kinesiske produsenten endret etter hvert produktet slik at det ikke lenger utgjør en fare. De endret også modellbetegnelsen.

Bildet viser røykvarsler med og uten batteripute. I typen til venstre kan man lett sette 9V-batteriet inn feil vei. Foto: Stian Olberg, DSB

Bedre sent enn aldri
Vi mener at myndighetene burde ha gått ut med mer konkret informasjon om dette for fem–seks år siden. Norges mest solgte røykvarsler i en periode var laget slik at man potensielt kunne starte en brann om man gjorde en enkel feil forbindelse med montering eller batteriskifte. Dette er alvorlig, og derfor er det også oppsiktsvekkende at myndighetene ikke gjorde noe da fikk kjennskap til dette.

Det er først for en drøy måned siden at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gått ut og advart mot røykvarslere uten batteripute. Det blir anslått at det fremdeles finnes rundt 600 000 røykvarslere uten batteripute i vårt langstrakte land. Vi frykter at mange av dem er av typen KD­101, så vi er glade for at dette nå endelig har blitt tatt tak i fra myndighetenes side. 

Laboratorieforsøk
I 2018 samlet vi noen ressurser fra Kripos, Drammensregionens brannvesen og branntekniske utredere fra Gjensidige. Alle hadde erfaring med flere tilfeller av branner forårsaket av denne røykvarsleren. Vi gjorde en del laboratorieforsøk hvor vi forsøkte å fremprovosere en brann ved å sette inn ulike 9V-­batterier feil vei i ulike varianter av KD­101. Ingen av de kombinasjonene vi forsøkte førte til brann, heldigvis.

Det betyr trolig at det kun er noen ganske få av det massive antallet røykvarslere av denne typen som i kombinasjon med enkelte 9V-batterier kan starte en brann. Men når vi vet at det trolig fremdeles er over en halv million av disse røykvarslerne der ute, skal det ikke mer enn en promille til før det likevel er snakk om mange hundre potensielle brannbomber. Det er derfor viktig at DSB setter fokus på dette nå, og at hele det brannforebyggende miljøet i Norge bidrar med å informere publikum om dette.

Direkte farlig
Ove Frydenberg er branninspektør i Drammensregionens brannvesen og var med på laboratorieforsøkene. Han mener at ordningen vi hadde tidligere hvor alle røykvarslere i Norge måtte få en egen godkjenning fra DSB, trolig ikke hadde godkjent KD­101, nettopp på grunn av mangelen på batteripute.

– Det er også rimelig å anta at selve plastkvaliteten kan bidra til problemene vi ser med denne røykvarsleren. Det er ikke samme krav til brannmotstand i et slikt produkt, sammenlignet med eksempelvis produkter beregnet på 220V. Det kan medføre at det antennes ved relativt lave temperaturer, sier Frydenberg.

Brannteknisk utreder Rune Siewartz Nielsen i Gjensidige var også med på forsøkene. Han er svært skremt over at det går an å lage et produkt som er i henhold til kravene, men som likevel er så dårlig og lite brukervennlig. 

– I dette tilfellet er det til og med direkte farlig, sier han. 

Dette illustrerer han ved å fortelle om et hus i Telemark fylke i 2018: Huset ble totalskadet i en brann forårsaket av denne røykvarsleren.