Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

En ny epoke for brannetterforskning

Erfaringsdatabasen Knitre er «varmt» mottatt i politiet og av andre som er involvert i brannetterforskning. Så langt er om lag 500 brannsaker lagt inn i den nye databasen.

Sjef for Kripos, Kristin Kvigne, stod for den offisielle åpningen av databasen Knitre i november. Foto: Norsk brannvernforeningen

Det er stor variasjon i kompetansen på brannetterforskning ute i politidistriktene. Samtidig er det krav til at alle branner skal etterforskes. Vi er trygge på at kvaliteten på dette arbeidet blir bedre dersom vi deler kunnskap og erfaring gjen­nom den nye databasen, sier sjef for Kripos Kristin Kvigne.

Hun sto for den offisielle åpningen av Knitre 13. november i fjor. Håvard Arntzen leder Seksjon for brann, kjemi og dokumenter i Kripos og er enig med Kvigne. Han mener at brannetterforskning handler om 30 pro­sent kunnskap og 70 prosent erfaring.

– Vårt mål på sikt er å bidra til at det blir etablert tverrfaglige brannetterforskningsgrupper i samtlige politidistrikter, poengterer Arntzen.

På høy tid
Det er Norsk brannvernforening som har hatt prosjektledelsen og stått for utviklingen av databasen med faglig hjelp fra Kripos. Den har tatt to år å ferdigstille. Utviklingskostnadene alene beløper seg til over en million kroner. Da er medgåtte arbeidstimer ikke regnet med. Finans Norge har vært en viktig økonomisk bidragsyter i prosjektet.

– Det var på høy tid at vi fikk flere med på å finan­siere en slik database. For oss som driver med brannforebyggende arbeid er kunnskap om brannårsaker avgjørende for å kunne sette inn målrettede tiltak. Hittil har dessverre altfor mange branner endt opp med ukjent årsak i statistikken, påpeker administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening. 

Mens Brannvernforeningen har ansvar for administrasjon, drift og vedlikehold av databasen, er Kripos sin oppgave er å kvalitetskontrollere data som legges inn i basen.

Norge og norden
En av dem som har ventet lenge på databasen og som også har hatt en nøkkelrolle i arbeidet med denne sammen med Monica Varan i Brannvernforeningen, er politioverbetjent Sølvi Harjo i Kripos.

– For oss som driver med brannetterforskning i Kripos har dette vært en idé og drøm i flere tiår, uten at vi har funnet en god løsning tidligere. Med denne databasen kan vi ta vare på kunnskap og erfaringer fra brannsteder rundt i Norge, og kanskje etter hvert Norden, sier Harjo.

Ifølge avdelingsleder Monica Varan i Brannvernforeningen gir antall brannsaker som allerede er lagt inn i Knitre en god pekepinn på interessen for den nye erfaringsdatabasen.

– En grunnleggende forutsetning for at databasen skal bli et nyttig verktøy, er jo at politiet og deres samarbeidspartnere innen brannetterforskning bruker den aktivt ved å legge inn saker. Det er dette som er suksesskriteriet, understreker hun.

Hvem har tilgang?
Foruten politiet har blant andre brannvesen og lokale eltilsyn tilgang til data­basen. Det samme gjelder personer som er ansatt i forsikringsselskap, i forskningsmiljø tilknyttet brannområdet og medlemmer i Nordisk brann­etterforskningskollegium. 

Politidirektoratet, Direktoratet for samfunnssik­kerhet og beredskap og Direktoratet for byggkvalitet har også tilgang til Knitre. Det samme gjelder Finans Norge.

– Felles for disse er at de har behov for og kan bidra med erfaringsdata om brannetterforskning gjennom de tjenestene de utfører i samfunnet, fremholder Varan.

Om Knitre

  • Sakene i Knitre legges inn av den enkelte bruker.
  • Det er i hovedsak spor fra etterforskning som legges inn.
  • Aktuell forskning, forsøk, litteratur og tipskategorier kan også legges inn.
  • For å sikre kvalitet må sakene gjennom en to­trinns kontroll.
  • Relevans og helhet i sakene sjekkes av Brannvernforeningen.
  • Kvalitetskontroll gjøres av Kripos

Sist oppdatert: 17.02.2021
Publisert: 17.02.2021

Kategorier

Etterforskning