Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Vil hindre ny bybrann

Den mest kjente brannen i Ålesund er bybrannen i 1904, hvor 10 000 mennesker ble husløse og en person omkom. En ny brannsikringsplan skal bidra til å hindre fremtidige branner i byens tette trehusbebyggelse.

Så sent som i januar brant det i trehusbebyggelsen i Ålesund. Foto: Ålesund Brannvesen

Bybrannfaren er fortsatt reell. Får vi for eksempel en kombinasjon av sterk vind og en sent oppdaget brann på et uheldig sted i forhold til vindretning og topografi, risikerer vi at mange verneverdige hus og uerstattelige kulturminner går tapt. Det må vi for all del unngå, sier brannsjef Geir Thorsen i Ålesund brannvesen.

Han påpeker at en såkalt områdebrann med tap av 20 eller flere hus ikke er en akseptabel risiko. Brannvesenet i Ålesund har en målsetting om å  unngå brann med flere enn to hus involvert.

– Dette krever både vilje, innsats og økonomiske midler over tid. Vi trenger derfor hjelp både av politikere, beboere, virksomheter og andre for å sikre viktige deler av Ålesund sin identitet mot brann, fremholder Thorsen.

Tverrfaglig samarbeid
Brannsikringsplanen for verneverdige tette trehusklynger er utarbeidet av en tverrfaglig arbeidsgruppe. Gruppen har hatt deltakere fra brannvesenet, plan- og bygningsavdelingen i kommunen og Firesafe. Riksantikvaren har bidratt med økonomisk støtte til arbeidet som er gjort. En av dem som har deltatt i arbeidsgruppen er Sindre Egeness. Han er til daglig avdelingsleder forebyggende i Ålesund brannvesen som også er prosjekteier. 

– Brannsikringsplanen er som allerede nevnt laget for å hindre såkalte områdebranner. I den forbindelse har vi kartlagt seks tette trehusmiljøer i byen vår hvor det er fare for at mange hus kan gå tapt i brann, forklarer Egeness.

Kart over trehusbebyggelse i Ålesund. Kartkilde: Miljøstatus.no

Oppfølging med tiltak 
Til brannsikringsplanen er det utarbeidet forslag til en rekke tiltak som kan bidra til økt brannsikkerhet i de tette trehusklyngene. Det gjelder for eksempel oppgradering av brannvegger og etablering av automatiske slokkeanlegg i bygninger i de mest utsatte risikoområdene.

– Sett fra brannvesenets ståsted vil personsikkerhet alltid ha førsteprioritet. Da handler det om tidlig varsling om det skulle begynner å brenne. Blant foreslåtte tiltak med tanke på personsikkerhet er installasjon av brannvarslingsanlegg samt plassering av varmesøkende kamera på strategiske plasser, sier Egeness.

De sistnevnte tiltakene vil samtidig være avgjørende for brannvesenets mulighet til å avverge en områdebrann og i verste fall en bybrann om det skulle begynne å brenne.

Forutsetter finansiering
Egeness legger ikke skjul på at noen av tiltakene vil medføre betydelige investeringskostnader. Det gjelder blant annet installasjon av brannalarmanlegg, slokkeanlegg, varmesøkende kamera og anskaffelse av slokkemateriell for slokkeinnsats fra sjøsiden. 

– Vi har etablert en god dialog med kommunens planutvalg og håper politikerne vil bidra til gode tilskuddsordninger som kan motivere bygnings­eiere til å installere brannalarmanlegg og automatiske slokkeanlegg. Brannvesenet fikk i fjor en pott på 700 000 kroner som vil gå inn i en slik tilskuddsordning, opplyser Egeness. 

Det er Firesafe som har hatt ansvar for den branntekniske delen av brannsikringsplanen. 

– Alle trehusmiljøer har sine særegenskaper. Det er viktig å se på disse både samlet og hver for seg, slik at vi treffer best mulig på de foreslåtte brannsikringstiltakene. Det mener jeg vi har gjort, sier regionleder Trond Ulgenes i Firesafe.

Skrevet av: Sturle Hagen
Sist oppdatert: 25.03.2021
Publisert: 25.03.2021