Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Fremtidens skogbranner

Den tradisjonelle skogbrannsesongen er i endring, og beredskapen i Norge styrkes. Kompetansehevende tiltak må være i fokus for å møte fremtidens skogbranner.

I perioder med høy skogbrannfare setter DSB skogbrannhelikoptre i beredskap. Foto: Odd Skarbomyr, DSB

Denne sommeren har vi sett store og langvarige skogbranner herje flere land i både Europa og verden ellers. Skogbrannene har krevd mange menneskeliv, og flere byer har blitt lagt i ruiner. I California har man registrert delstatens største skogbrann noensinne, og i Russland har verdens kaldeste region Sibir stått i brann, i det som ifølge lokale myndigheter har vært den tørreste sommeren på 150 år. Samtidig har greske myndigheter bedt om bistand fra hele Europa for å håndtere skogbrannene i Hellas.

Det vi tradisjonelt sett har omtalt som skogbrannsesongen her hjemme er også i endring. I 2014 var det store lyngbranner i Flatanger i slutten av januar måned, mens det gjennom skogbrannsommeren 2018 var svært mange samtidige skogbranner og store ressurser i innsats.

– Vi har hatt store skogbranner tidligere, som Frolandsbrannen i 2008, men en slik sesong som i 2018 hvor det var så mange innslag av skogbranner over store områder, er kanskje et uttrykk for en endring som et resultat av klimaendringer, sier avdelingsdirektør Johan Marius Ly i DSB.

I 2019 presenterte DSB en beredskapsanalyse, basert på evalueringer og erfaringer fra det foregående året. Her fremkommer det blant annet at forventede klimaendringer med flere tørkeperioder tilsier at «morgendagens skogbrann», som er større enn de skogbrannene vi tidligere har opplevd her hjemme, ikke er et urealistisk scenario i Norge, og at en slik skogbrann virkelig vil utfordre dagens beredskap.

– Skogbranner av de formatene vi har sett i andre land denne sommeren, spesielt i USA og Russland, forventer vi i utgangspunktet ikke å se i Norge. Det vi har fått signaler om, og som også Meteorologisk Institutt har opplyst, er at vi som et resultat av klima­endringer må forvente et tørrere klima og lengre skogbrannsesonger, sier Ly. 

Beredskapen styrkes
Beredskapsanalysen peker i retning av en rekke tiltak som anbefales gjennomført for å gjøre oss bedre rustet for å håndtere større og mer utfordrende skogbranner. Ly forteller at man allerede er i prosess med å gjennomføre noen av tiltakene, mens andre ligger lengre frem i tid. Han trekker frem ulike lokale initiativ som viktige elementer når vi skal bekjempe større skogbranner på norsk jord.

– En nøkkel for å håndtere større skogbranner er et godt samarbeid på tvers av næringer. Samarbeidet mellom skognæringen og brannvesenet i Innlandet, og skogbranntroppene i Telemark, er svært gode eksempler på samarbeid man kan lære av flere steder i landet, sier Ly. 

Ly forteller at det har blitt gjort mye for bygge opp den beredskapen som er i Norge i dag, blant annet gjennom bedre ressurser hos Sivilforsvaret, øvelser, økte midler til å sette beredskap med skogbrannhelikoptre og god dekning med nødnett. 

– Veldig mye har blitt gjort, men ser man på potensialet for større og mer utfordrende skogbranner, så må vi adressere det og jobbe målrettet med det for å styrke oss og gjøre oss bedre forberedt, avslutter Ly.

Behov for ekspertise
En som har god kjennskap til de nevnte skogbranntroppene i Telemark er Ove Stokkeland, brannsjef i Skien brann- og feievesen. I Telemark har man gjennom en årrekke jobbet med å utvikle kompetanse på dette feltet, blant annet gjennom et samarbeid med spesialister fra Spania, som bidrar til utdanning og forståelse av de ekstreme skogbrannene som har herjet rundt Middelhavet. 

– I Spania har de opplevd skogbranner som oppfører seg på en helt annen måte, og som er mye mer omfattende og intense enn det vi har vært vant med her hjemme. Denne typen branner må vi forberede oss på å møte også i Nord-Europa, sier Stokkeland.

Som Ly i DSB påpeker også Stokkeland at Norge har gjort flere gode tiltak, og at vi er godt stilt med brannvesenet og Sivilforsvaret som stiller med gode mannskapsressurser, et Heimevern som kan bistå og en statlig beredskapsordning knyttet til skogbrannhelikopter som viser at vi greier å stille et to­sifret antall helikopter ved behov. Brannsjefen mener at fokuset fremover bør være på kompetanseheving.

– Det er store lokale variasjoner i landet, men vi har generelt veldig lite kunnskap om branner av høyere farekategori enn det vi har vært vant med. Det å forstå brannens dynamikk og analysere den er en kompetanse vi er nødt til å bygge, og jeg tror vi i fremtiden vil ha behov for eksperter som kan bistå på stedet i møte med større hendelser. De skogbrannene som kan komme hit vil ikke være lik de vi tidligere har opplevd, sier Stokkeland.

Ønsker mer midler til kompetanseheving
Brannsjefen mener det må brukes mer penger på å bygge kompetanse, slik at pilotene som flyr skogbrannhelikoptre og som har kontakt med staten får en høyere teoretisk grunnkompetanse om skogbranner og dynamikken i disse. Den samme kompetansen ønsker han at bygges i brann­vesenet, og kanskje på en litt annen måte enn det man tradisjonelt har gjort. 

– Vi savner et statlig engasjement som både kan engasjere seg på forskning, utvikling og kompetanse­bygging i større grad enn det som er per dags dato. Vi er nødt til å tilegne oss kunnskap til å analysere og forstå brannen på en annen måte. Dersom vi fortsetter med vår tradisjonelle tilnærming er jeg redd for at vi kommer til å løpe etter mange branner uten å få kontroll på dem, i stedet for å ta gode faglige beslutninger for hvordan de skal håndteres, sier Stokkeland.

– Det 2018 lærte oss, og som vi har sett hos våre kollegaer i Europa, er at det ikke nødvendigvis er de store brannene som feller oss, men antallet samtidige skogbranner. Jeg tror 2018 bare var en forsmak på hvor ille en virkelig tørr sommer kan bli, avslutter Stokkeland.