Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Hvem omkommer i brann?

Fem år etter at rapporten «Analyse av dødsbranner i Norge i perioden 2005-2014» kom ut, har DSB igjen gitt RISE Fire Research i oppdrag å undersøke hvem som omkommer i brann. Rapporten vil analysere dødsbranner fra 2015 til 2020 og ventes klar i slutten av 2023.

RISE skal analysere dødsbranner fra 2015-2020 for å finne svar på hvem som omkommer. Foto: Oslo Brann- og redningsetat

Målsettingen med prosjektet fra 2017 var å få mer detaljert kunnskap enn tidligere om hvem som omkommer i brann og hvorfor. RISE Fire Research (RISE)  fikk oppdraget fra Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB), etter en bestilling fra Justis- og beredskapsdepartementet. Bakgrunnen for oppdraget var behovet for mer kunnskap om hva som kjennetegner risikobildet til personer som er spesielt utsatt i en brannsituasjon. 

Som en videreføring av prosjektet fra 2017, har DSB på nytt gitt RISE i oppdrag å analysere relevante datakilder. Den nye studien skal se på samtlige dødsbranner i Norge i perioden fra 2015 til 2020, og vil søke å besvare hvilke risikofaktorer som forbindes med de som omkommer i branner og hva som er årsakene til dødsbranner i Norge. 

– Vi ønsker en analyse som kan brukes som grunnlag for det brannforebyggende arbeidet. Et hovedmål er å få fram funn som kan hjelpe brann- og redningsvesenet og nasjonale myndigheter til å målrette det forebyggende arbeidet mest mulig, sier Barbro Hatlevoll, utredningsleder i DSB. 

Forrige gang var det tre hovedspørsmål som skulle besvares: 

  • Hvilke risikofaktorer forbindes med de som omkommer i branner i Norge?
  • Hva er årsakene til dødsbranner i Norge?
  • Hvordan kan dødsbranner best forebygges?
  • Denne gangen er oppdraget å fokusere mest på de to første spørsmålene. 

– RISE har tidligere gjennomført et prosjekt om effektive og målrettede tiltak som kan forebygge dødsbranner, og fremla rapporten "Rett tiltak på rett sted" i 2015. Derfor finnes det allerede en del kunnskap om tiltak. Men dersom det kommer frem nye funn i denne analysen, vil det få betydning for spørsmålet om hvordan dødsbranner best kan forebygges, sier Hatlevoll.

I utgangspunktet antar DSB at det helhetlige risiko­bildet er relativt uendret.

– Men det blir interessant å se om noe har forandret seg siden forrige analyse, sier Hatlevoll.

Fungerer det tverrfaglige samarbeidet?

Hvorvidt de som omkommer i brann var mottakere av hjemmebaserte tjenester er et nytt spørsmål i analysen. Det henger sammen med gevinsten man kan få av et samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og brann- og redningsvesenet. DSB har gjennom flere år samarbeidet med Helsedirektoratet om å lage veiledning til kommunene om tverrfaglig samarbeid i prosjektet Livsviktig, og mange kommuner har etter hvert fått gode rutiner og system for dette.  

Rapporten "Analyse av dødsbranner i Norge i perioden 2005-2014" manglet data fra Finnmark. Derfor er det ønskelig at den nye analysen inkluderer tall for Finnmark tilbake til 2005.

Data fra både helse, brann og politi

I arbeidet vil RISE samle inn og kartlegge informasjon beskrevet i brann­vesenets rapporteringsstatistikk, BRIS, politiets etterforskningsrapporter og pasientjournalene av de omkomne. 

Informasjonen som vil bli innhentet fra BRIS, inkluderer tidsmessige aspekter av dødsbrannen som tid på døgnet, ukedag, sesong/måned i året. Informasjon om hvordan personen bor, og om personen bor alene blir også undersøkt. Dette vil bli knyttet sammen med informasjon som kan si noe om den omkomne hadde risikofaktorer som kognitiv nedsettelse, motoriske utfordringer eller kjent rus- og alkoholbruk. 

Færre dør i brann

Arbeidet har så vidt startet, og RISE har søkt om innsyn i ulike kilder. Edvard Aamodt, M. Sc. ved RISE, sier de foreløpig ikke har noen antagelser om resultatet i den nye analysen, annet enn det som er offentlig tilgjengelig på brannstatistikk.no. Den nye analysen tar for seg en kortere periode enn forrige rapport, men man ser en tydelig nedgang i antallet dødsbranner. I forrige periode var det i snitt 60 dødsbranner i året, mens snittet for perioden 2015-2020 er på cirka 40 omkomne.

– Det blir interessant å se nærmere på om vi finner en forklaring på nedgangen i antall dødsbranner per år. Kanskje er det noen grupper som er mindre representert nå, sier Aamodt.

Fellestrekk

Konklusjonen på spørsmålene i rapporten fra 2017, viser at det er noen fellestrekk som kan forbindes med hvem som omkommer i brann. For de som har nådd pensjonsalder er det i hovedsak fire risiko­faktorer som går igjen: nedsatt førlighet, nedsatt kognitiv evne (ofte demens), psykiske lidelser og røyking. For de under pensjonsalder er det kjent rusmisbruk, psykiske lidelser, alkoholpåvirkning og røyking som utmerker seg, enten alene eller i kombinasjon med hverandre.

RISE fant at det er en økende risiko for å omkomme i brann med økende alder. Generelt sett er ikke menn mye mer risikoutsatte enn kvinner, men i enkelte aldersgrupper er imidlertid risikoen for å omkomme i brann større for menn. Alkohol utgjør en større risikofaktor for menn enn for kvinner. Ifølge resultatet er det også knyttet risiko til det å være alene. Sannsynligheten for at brannen oppdages i tide er redusert, og det er vanskeligere å rømme dersom man er alene. De aller fleste omkomne snakket norsk, så fremmedspråklighet er ikke observert som en risikofaktor.

Menneskelig svikt ofte årsak til brann

I undersøkelsen av hvor, hvorfor og når brannene har oppstått, så RISE at det ofte er menneskelig svikt som forårsaker dødsbranner. Menneskers atferd varierer gjennom året, og dermed også risikoen for brann, noe man ser i variasjonene i brannårsaker mellom vinter- og sommerhalvåret. Åpen ild i forbindelse med for eksempel røyking og stearinlys er en gruppe av antennelseskilder som markerer seg i statistikken. Dødsbranner oppstår også oftest i de rommene hvor vi tilbringer mest tid, nemlig i stuen og på soverommet.

Forebygging må tilpasses den enkelte

På det siste spørsmålet om hvordan dødsbranner kan forebygges sier rapporten fra 2017 at forebygging må tilpasses individet. RISE håpet at rapporten kunne gi fagpersoner verktøy til å identifisere risikoutsatte personer, slik at riktige tiltak kan bli iverksatt for enkeltpersoner på grunnlag av deres spesifikke forutsetninger og utfordringer.