Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Overvurderer egne ferdigheter

Eldre er overrepresentert i dødsbrannstatistikken. Personer over 70 år har fire til fem ganger høyere risiko for å omkomme i brann sammenlignet med resten av befolkningen. Men ifølge en nederlandsk studie ser ikke eldre på seg selv som risikoutsatte ved brann.

Den nederlanske studien viser at eldre ofte overvurederer sine egne evner. Foto: Hartmut Schwarzbach / Argus / Samfoto

Margo Karemaker, forsker ved Institute for Public Safety i Nederland, og fem andre medforfattere har publisert en studie om kunnskapen eldre har om brannsikkerhet i eget hjem. Studien er basert på dybdeintervjuer av 17 hjemmeboende eldre i Nederland i alderen 65 år og oppover. 

Resultatene viser at de fleste av respondentene anser brannrisikoen som liten, og at de ikke ser på seg selv som spesielt sårbare eller utsatte. Den viser også at mange eldre mangler detaljkunnskap om risikoadferd som kan føre til brann, og at de føler seg trygge på sine evner til å handle i tilfelle brann. Studien viser også at de selv følte seg i stand til å slokke en liten brann, bruke brannslokker og brannteppe, slokke komfyrbrann og installere røykvarslere. De fleste hadde tenkt på rømningsvei i tilfelle brann. Rømningsveiene som ble notert var inngangsdøren, bakdøren, gjennom et vindu eller via balkongen. 

Stor tro på egne evner

Et av funnene til Karemaker er at eldre undervurderer hvor raskt en brann sprer seg. Mange tror at de har 10-15 minutter til å evakuere, og dermed har tid til å slokke brannen og deretter komme seg ut. I realiteten har man bare rundt tre minutter på seg til å forlate hjemmet når det oppstår brann.

– Hvis folk undervurderer utviklingen av en brann og overvurderer muligheten for å stoppe brannen selv eller muligheten til å evakuere, kan det bli en svært farlig situasjon, sier Karemaker.

Studien viste at flere av de eldre ville vurdere å evakuere seg selv ned fra balkongen ved en brann. Dette er et av resultatene som viser at eldre kan overvurdere egne ferdigheter. Det kom også frem at eldre ofte ikke vet om hvilke muligheter som finnes ved brann.

– Det mest åpenbare, hvis det kan gjøres på en trygg måte, er å forlate boligen. Hvis det ikke går, kan du finne et trygt sted, for eksempel balkongen, der du kan vente på hjelp fra brannvesenet. Mange av deltakerne i studien var ikke klar over dette. De fleste nevnte at ved brann bør man komme seg ut av boligen - uansett. Her burde vi jobbe med å øke de eldres kunnskap om ulike muligheter ved brann. Da vi kan hjelpe dem til å lage mer realistiske evakueringsplaner, sier Karemaker.

Funn fra den svenske forskeren Marcus Runefors ved Lund Universitet, støtter resultatet fra Karemaker om at eldre overvurderer sine egne evner til å slokke en brann. I Runefors doktoravhandling om dødsbranner viser han til at omkring 20 prosent av dødsofrene kunne ha kommet seg ut i tide, men at de døde i forsøket på å slokke brannen selv.  

Behov for mer kunnskap

Da respondentene fikk spørsmål om hva som kunne være mulige brannårsaker, var det forlatte levende lys, matlaging, ildsted og kortslutning som ble nevnt oftest. De erkjente at de selv hadde ansvaret for levende lys, men når det kom til matlaging var det ingen kobling til at man selv kunne påvirke risikoen. 

En analyse av dødsbranner i Norge for perioden 2005-2014 gjennomført av RISE Fire Research, konkluderte med at det var fire risikofaktorer som gikk igjen for de som har nådd pensjonsalder: nedsatt førlighet, nedsatt kognitiv evne, psykiske lidelser og røyking.  

Vil ikke ha info fra hvem som helst

Karemakers studie viser at eldre stoler mest på informasjon om brannsikkerhet fra brannvesen og politi. I tillegg mener de at personer som selv har opplevd brann er troverdige. Samtidig viser studien at respondentene i mindre grad stoler på informasjon fra familie, naboer og helsepersonell, fordi «brannvern i hjemmet ikke er deres primærjobb».

Karemaker mener det er behov for mer informasjon om forebygging rettet mot denne målgruppen. Informasjonen må gjøre det klart at risikoen er relevant for målgruppen, og dermed øke persepsjonen av sårbarhet i stedet for å øke frykten for brann – som allerede er høy. Hun er opptatt av at man ikke bare må snakke om målgruppen, men med dem. 

– Ved å snakke med de eldre, som vi gjorde i vår studie, kan man få innsikt i hvordan de tenker og hvilke faktorer som motiverer dem i sin adferd. Å benytte disse adferdsfaktorene i opplæring er mye mer effektivt for å endre adferd enn kun å fortelle de eldre hva de skal gjøre. Vi fant at holdning, gjennomføringsevne, og opplevd relevans, er faktorer som påvirker adferden til eldre. I det opplegget vi har utviklet og skal teste i høst, fokuserer vi på adferdsfaktorer. Vi håper det vil føre til mer effektiv adferdsendring i denne målgrupper, sier Karemaker.

Blir stadig eldre

Befolkningen i den vestlige verden blir stadig eldre. I 2019 var 19 prosent av befolkningen i Nederland over 65 år, men det forventes at denne gruppen vil utgjøre 26 prosent i 2040. I Norge viser befolkningsframskrivinger fra statistisk sentralbyrå at hver femte nordmann vil være over 70 år i 2060. Når ambisjonen er at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig, er det viktig å sette fokus på hvordan brannsikkerheten kan heves og hva man kan gjøre for at de eldre kan være trygge i egne hjem.

Det er ikke gjort en tilsvarende undersøkelse i Norge, men Karemaker mener den nederlandske studien kan ha overføringsverdi. Også Barbro Hatlevoll, utredningsleder i Brann og redning i DSB og ansvarlig for Trygg Hjemme-satsingen, synes den nederlandske studien er interessant. 

– Jeg synes det er en spennende studie som også er interessant sett opp mot norske forhold. Utfordringsbildet i Nederland er jo veldig likt det vi ser i Norge når det kommer til demografisk utvikling og at eldre skal bo hjemme så lenge som mulig, sier Hatlevoll. 

– Vi vet at eldre har behov for kunnskap om brannvern i hjemmet. Det kom blant annet frem i forbindelse med grunnlagsarbeidet for Nasjonal kommunikasjonsstrategi for brannsikkerhet i 2015. Da ble det gjennomført møter med Pensjonistforbundet og andre personer og grupper som bidro med kunnskap om målgruppene, herunder målgruppen eldre.

Hatlevoll påpeker at behovet kan variere og informasjonen bør tilpasses ut fra om det f.eks. er snakk om friske eldre som bor hjemme og greier seg selv, eller om det er eldre med hjelpebehov som bor hjemme eller i tilrettelagt bolig.

– Eldre er ikke en homogen gruppe, og alder er ikke nødvendigvis en risikofaktor i seg selv, men med høyere alder kan det blant annet følge redusert kognitiv funksjon og fysiske utfordringer, som kan påvirke evnen til å forebygge, oppdage, varsle og slokke brann, sier Hatlevoll.

– De som anser seg selv som friske og kanskje fremdeles er i jobb, vil nok i mindre grad tenke at de tilhører en risikoutsatt gruppe sammenlignet med eldre som har større hjelpebehov. En utfordring kan være at endringer i helsetilstand og behov kan skje raskt. Friske eldre trenger informasjon som forbereder dem på en mindre funksjonsfrisk alderdom. Informasjonen må komme så tidlig at de kan nyttiggjøre seg av kunnskapen, sier Hatlevoll.