Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Fagblad om brannvern og sikkerhet

Stabilt nivå for boligbranner

Antall boligbranner har holdt seg stabilt i Norge siden 2016. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er likevel ikke fornøyd og mener antall boligbranner må ytterligere ned.

Siden 2016 har antall boligbranner holdt seg stabilt. Hvis man ser på oppdragstype brann i bygning (branntilløp komfyr ikke tatt med), er det en differanse på 201 mellom året med lavest antall (2020) og året med høyest antall (2018). Foto: Oslo brann- og redningsetat

Det er positivt at årsgjennomsnittet for antall boligbranner holder seg stabilt. Men det er også slik at en boligbrann ofte innebærer tap av både materielle verdier og muligheter for skade og dødsfall. Det er også en stor følelsesmessig belastning for dem det gjelder. Vi ønsker derfor naturligvis så få branner som mulig, sier Ann Christin Olsen-Haines, seksjonssjef i DSB.

Siden 2016 har antall boligbranner utenom branntilløp på komfyr, ligget mellom 1 814 og 2 015 per år. Det er vanskelig å sammenligne med tall fra år enda lenger tilbake på grunn av en betydelig omlegging i måten man registrerer boligbranner fra 2016, med innføringen av rapporteringssystemet BRIS. 

– Men når man ser på hovedtallene så har vi hatt tidligere år hvor antall branner har vært høyere enn de siste seks årene. Det har også vært større variasjon mellom de ulike årene tidligere, sier seksjonssjefen. 

I tillegg til at antall boligbranner holder seg forholdsvis stabilt, har snittet for omkomne i brann gått ned. Olsen-Haines mener det viser at utviklingen går i riktig retning. Hun peker på nødvendigheten av å opprettholde trykket og systematikken i det brannforebyggende arbeidet også i årene fremover.

– Det er veldig positivt at gjennomsnittstallet for antall omkomne har blitt lavere. Det jobbes kontinuerlig med ulike forebyggende tiltak både nasjonalt og lokalt med gode resultater. En årsak til det er at innsats og ressurser benyttes der behovet er størst. Det er kommunene som best vet hvor skoen trykker lokalt, sier hun.

Seksjonssjefen mener det er summen av en rekke ulike tiltak over tid som har bidratt til og bidrar til bedre brannforebygging og færre omkomne i brann.  

Tilpasses samfunnsutviklingen

Av viktige tiltak trekker hun blant annet frem verdien i å innhente og sammenstille kunnskap, som statistikk og ny forskning, som kan brukes som grunnlag for å målrette det brannforebyggende arbeidet mest mulig. Hun peker også på viktigheten av å formidle kunnskap og informasjon på ulike arenaer og til ulike målgrupper.

– Vi må samarbeide og være en pådriver ovenfor ulike aktører for å sette brannsikkerhet i fokus og bevisstgjøre. Regelverk må understøttes og tilpasses samfunnsutviklingen. Vi må hele tiden følge med på hva som skjer, sier Olsen-Haines.

I 2060 vil Norge ha om lag 6,1 millioner innbyggere, ifølge befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå. Av disse vil om lag 1,4 millioner være 70 år eller eldre, hvor de fleste har et ønske om å bo hjemme så lenge som mulig.

– Vi må følge med på samfunnsutviklingen og nye risikoer, for eksempel demografisk utvikling. Hjemmene er en viktig arena for forebyggende tiltak. Når befolkningen nå blir eldre er det viktig at man vet om de riktige tiltakene hjemme, og at pårørende blir enda mer opptatt av brannsikkerhet for sine eldre enn de kanskje har vært tidligere, sier Olsen-Haines.

Ikke enkeltfaktorer som bestemmer

Brannvernforeningen har en nullvisjon for omkomne i brann. Administrerende direktør Rolf Søtorp mener at det er svært positivt at antall omkomne i boligbranner har gått ned.

– Samtidig er det slik at dersom vi klarer å følge opp slik regelverk og muligheter gir anledning til, så vil vi kunne redusere antall dødsfall ytterligere, sier han.

– Årsaken til den positive utviklingen er det etablerte brannforebyggende samarbeidet mellom myndigheter, næringsliv og ideelle organisasjoner. Men vi kan ikke være tilfreds og slå oss til ro med dagens situasjon, det etablerte samarbeidet må fortsette og utvikles videre for å nå målsettingen om at ingen skal dø i brann.

For å få ned antall boligbranner mener Søtorp at oppplysningsarbeid knyttet til barn og unge blir viktig fremover, samt konkret samarbeid mellom de som følger opp den eldste delen av befolkningen. Han peker i tillegg på det allerede etablerte opplysningsarbeidet på brannvernområdet med deltakere både fra myndigheter, næringsliv og ideelle aktører. 

– Det er også etablert samarbeid mellom helse og brann i flere kommuner som fører til god oppmerksomhet rundt de utfordringer som oppstår etter hvert som vi blir eldre. Mange brannvesen arbeider også systematisk med konseptet Trygg hjemme, sier han.

– Det betyr at det er ikke enkeltfaktorer som bestemmer i hvor stor grad vi lykkes med å redusere antall boligbranner, men et bredt, konkret og profesjonelt samarbeid mellom alle som arbeider med brannforebygging, legger han til.