Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Skuffet over politiets henleggelser

Administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening er overrasket og skuffet over at politiet har henlagt sakene etter brannen ved Høgset leirskole i Valdres i 2015 og en rekkehusbrann i Lyngdal i 2016, uten at det har medført reaksjoner mot eierne.

Illustrasjonsfoto: Oslo brann- og redningsetat

-Utover omfattende materielle skader hadde begge disse brannene et katastrofepotensial ved seg. Det gjelder ikke minst i tilfellet Høgset hvor mange liv kunne gått tapt om brannen hadde startet om natten, påpeker Søtorp.

Karakteristisk for begge brannene var at de utviklet seg svært hurtig og ble unødvendig store. I begge tilfeller levner den raske brannspredningen liten tvil om at bygningene som brant ned må ha hatt branntekniske feil og mangler.

-I lys av dette og katastrofepotensialet knyttet til brannene er det vanskelig å forstå at politiet har latt bygningseierne slippe unna uten noen form for reaksjon, poengterer Søtorp.

Han er heller ikke imponert av begrunnelsene som er gitt fra politiets side. I tilfellet Høgset ble det startet brannetterforskning. Denne måtte ifølge politiet nedprioriteres til fordel for mer alvorlige saker. Til slutt ble brannsaken henlagt med henvisning til foreldelsesfristen på to år. I tilfellet Lyngdal opprettet politiet sak med søkelys på Lyngdal kommune som eier. Ettersom kommunen etter brannen sørget for å brannsikre øvrige utleieboliger, valgte politiet å henlegge saken uten å gi kommunen foretaksstraff.

-I et brannforebyggende perspektiv synes jeg politiets saksbehandling i disse tilfellene gir feil signaler til bygningseiere om betydningen av å ha brannsikkerheten i orden før det brenner, sier Søtorp.

Foruten at alle branner må etterforskes av politiet slik riksadvokaten tidligere har påpekt, mener Søtorp at etterforskningen må omfatte mer enn brannårsaken. I forbindelse med bygningsbranner mener han det er like vesentlig og å få kartlagt om eier har etterlevd lover og regler og de branntekniske kravene som gjelder for bygget.

-Dette er viktige med tanke på rettssikkerheten til brukerne av bygget, slik at disse ikke pålegges et urettmessig ansvar ved brann, understreker Søtorp.

Han mener de nevnte brannene avslørte svikt på flere nivåer. Etter brannen ved Høgset leirskole avdekket Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at Vang kommune manglet et tilfredsstillende system for å følge opp tilsyn med særskilte brannobjekter som Høgset leirskole var et eksempel på. Ifølge rapporten fra DSB hadde kommunen heller ikke et tilfredsstillende system for dokumentasjon og organisering av brannberedskapen.

-Jeg håper vi slipper å se denne type eksempler på alvorlig systemsvikt i brannvesenet for fremtiden, fremholder Søtorp.