Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

En hån mot risikoutsatte grupper

Norsk brannvernforening er sterkt kritisk til at NAV vil slutte å tilby komfyrvakt som brannforebyggende hjelpemiddel for eldre og andre risikoutsatte grupper fra 15. mai i år.

Adm. direktør Rolf Søtorp mener støtte til komfyrvakt for risikoutsatte grupper må videreføres i minst 10 år.

Kravet om komfyrvakt i nye boliger og ved oppussing, der det trekkes ny elektrisk kurs til kjøkkenet, kom i 2010. Kravet gjelder også i fritidsboliger. Komfyrvakter lik de som lånes ut fra hjelpemiddelsentralene omsettes også i vanlige elektrobutikker.

Det er åtte år siden det ble et krav om komfyrvakt i nye boliger eller ved rehabilitering og opplegg av ny kurs. I en begrunnelse gitt av Arbeids- og velferdsdirektoratet heter det at komfyrvakt nå er å anse som en vanlig handelsvare. På vegne av regjeringen har Arbeids- og sosialdepartementet kommet frem til at komfyrvakt ikke lenger skal anses som et teknisk hjelpemiddel som skal dekkes via folketrygden.

Tvilsom beslutning
Norsk brannvernforening har ikke vært konsultert og vi er heller ikke kjent med at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har vært hørt i forkant av denne beslutningen. Vi kan ikke uttale oss på vegne av myndighetene. Men Brannvernforeningen er sterkt kritisk til beslutningen om ikke lenger å tilby komfyrvakt som et forebyggende hjelpemiddel for eldre og andre risikoutsatte grupper. Vi lurer faktisk på om Arbeids- og sosialdepartementet har vurdert og forstått konsekvensene av et slikt politisk grep.

Overrepresentert på dødsbrannstatistikken
Statistikk fra DSB viser at 75 prosent av de som omkommer i branner her i landet tilhører risikoutsatte grupper. Disse grupper består av personer som kan ha problemer knyttet til rus, psykiatri og demens. Personer over 70 år som fortsatt bor hjemme, utgjør en dominerende andel av risikogruppene. At så mange som tre firedeler av de som omkommer i brann tilhører risikoutsatte gruppe burde alene være god nok begrunnelse for å videreføre ordningen med støtte til kjøp av komfyrvakt.

Udekket behov
Begrunnelsen fra arbeids- og velferdsdirektoratet er veldig tynn. Bare en brøkdel av boligene i Norge er bygget etter 2010. Bestillinger fra NAV til leverandører ligger årlig på over 8000 komfyrvakter. En undersøkelse utført av analysebyrået Ipsos viser dessuten at det fortsatt bare er en av fem husstander som har komfyrvakt her i landet. Disse tallene viser at det fortsatt er et udekket behov der ute.

I begrunnelsen påpekes det at komfyrvakt er å anse som vanlig handelsvare, underforstått at den enkelte som har behov kjøper komfyrvakt selv. Dette er rimelig fjernt fra virkeligheten. Innenfor de risikoutsatte gruppene finnes det personer som sliter med å ta vare på seg selv i hverdagen. For disse er anskaffelse av komfyrvakt neppe fremst i bevisstheten.

Stortingets livsløpspolitikk med ambisjon om at flest mulig skal bo hjemme livet ut, forsterker behovet for å fortsette stønaden til montering av komfyrvakt hos utsatte grupper. Særlig når vi vet at andelen eldre i befolkningen vil øke dramatisk frem mot 2050.

Bakgrunnen for kravet
Grunnen til at myndighetene innførte krav om komfyrvakt i boliger var at et stort antall branner bokstavelig ble tilberedt på komfyren. Komfyren er fortsatt hjemmets største brannkilde. Tall for 2018 viser at brann- og redningsvesen hadde drøyt 3 500 brannutrykninger til boliger i Norge. Hele 45 prosent av disse utrykningene skyldtes komfyren. De fleste komfyrbranner skyldes uoppmerksomhet og ikke tekniske feil ved produktet. Med en komfyrvakt installert, kuttes strømmen til komfyren når det er fare for brann.

Godt hjelpemiddel
Derfor er dette et svært godt brannforebyggende hjelpemiddel nettopp for eldre og pleietrengende, personer med nedsatt funksjonsevne, rusmisbrukere og personer som sliter med problemer knyttet til psykiatri. Dette er mennesker som er spesielt sårbare ved brann. Eldre som bor alene har ekstra høy risiko.

Ingen skam å snu
Skiftende regjeringer har i en årrekke forfektet at skadeforebygging er samfunnsøkonomisk lønnsomt fremfor å drive behandling etter at skader har skjedd. Det gjelder selvfølgelig også i forhold til brann. I dette tilfellet kan det synes som om regjeringen farer med tomme ord. I hvert fall er det vår oppfatning at beslutningen om å kutte støtten til kjøp av komfyrvakt kommer minst 10 år for tidlig. Som kjent er det ingen skam å snu. Og det er heller ikke for sent ettersom det fortsatt er en stund igjen til 15. mai.

Rolf Søtorp
Adm. direktør i Norsk brannvernforening