Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Ny rapport om branner i avfallsanlegg

Branner i avfallsanlegg er et betydelig problem. Brannvesenet har rykket ut til 165 branner i avfallsanlegg siden 2016, og nå har Rise Fire Research kommet med en rapport som belyser problemet.

Branner i avfallsanlegg kan være krevende å slokke. Foto: Oslo brann og redningsetat

«Branner i avfallsanlegg må reduseres»

Det skriver Miljødirektoratet og DSB i hver sin pressemelding. De samarbeider om å redusere antall branner og skader fra branner i avfallsanlegg, og har bestilt RISE-rapporten. Faktagrunnlaget i rapporten vil sammen med annen kunnskap om brannene, danne grunnlaget for direktoratenes videre arbeid med branner og brannforebyggende tiltak inn mot avfallsbransjen, heter det i pressemeldingene.

Brann- og redningsvesenet, fylkesmennene, Miljødirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) planlegger en tilsynsaksjon mot avfallsbransjen i 2020.

RISE har undersøkt en rekke nylige branner
I rapporten presenterer RISE Fire Research ulike typer avfallsanlegg og avfallsfraksjoner i Norge i dag, relevant regelverk og veiledninger, og kjennetegn ved branner i avfallsanlegg. RISE har sett på statistikk på antall branner og omfang, vanlige årsaker til brannstart og brannstart i ulike fraksjoner. Miljøpåvirkning fra brann i avfallsanlegg og måter for å håndtere slokkevann ved brann er også undersøkt av RISE, som har gjennomgått noen nylige, større branner i avfallsanlegg for å se på hva som skjedde og hva man lærte fra hendelsene.

Her er noen hovedfunn fra RISE-rapporten, i følge pressemelding fra RISE Fire Research:
Høyrisikoavfall er funnet å være blandet avfall, batterier (særlig feilsorterte batterier), elektrisk og elektronisk (EE) avfall, samt papir, papp og kartong. Blandet avfall (restavfall) peker seg særlig ut som et viktig fokusområde for å redusere den totale brannrisikoen ved norske avfallsanlegg, både ut fra rapportert hyppighet av brannstart og ut fra potensielle konsekvenser av brann for utstyr, driftsstans, miljø og helse.

Vanlige antennelseskilder er funnet å være kompostering (selvantenning), thermal runaway i batterier, friksjonsvarme ved kverning, menneskelig aktivitet og ukjent årsak.

Enhver stor brann vil, uansett hvilken type avfall som brenner, potensielt kunne føre til utslipp av miljøgifter til luft, vann eller grunn. All brannrøyk kan være skadelig for mennesker, og eksponering må tas på alvor. Det er behov for mer kunnskap og kompetanse omkring det å vurdere utslipp og miljøkonsekvenser i forbindelse med brannslokking.

Økt bruk av innendørs lagring er motivert av hensyn til miljø og naboer, men det kan komme i konflikt med brannsikkerheten, særlig på grunn av dårligere adkomst for brannvesen og mulig stor varmepåkjenning på den bærende konstruksjonen i selve bygningen som huser avfallet.

Sentrale tiltak som bør prioriteres er deteksjon og overvåking, begrense mengder avfall, orden og ryddighet, god opplæring, mottakskontroll, tilgjengelig og riktig dimensjonert slokkeutstyr, samt løsninger for å samle opp slokkevann for å unngå at miljøgifter slipper ut.

Studien er finansiert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Miljødirektoratet og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

RISE-rapporten er laget av Ragni Fjellgaard Mikalsen, Karin Glansberg, Karolina Storesund, Sissel Ranneklev.

Kilder: DSB, Miljødirektoratet, RISE Fire Research AS.