Til hovedinnhold arrow-down arrow-right arrow-right-external arrow-up bs check circle close linkedin plus search twitter

Vedtak i Hol kommune kjent ugyldig

Fylkesmannen i Oslo og Viken har opphevet et vedtak gjort av Hol kommune i fjor vår. Da valgte kommunens Utvalg for plan og utvikling å overkjøre egen administrasjon og selv definere brannsikkerhetstiltak for et nytt leilighetshotell på Geilo. Det førte til at brannsjefen gikk av. Nå må kommunen behandle saken på nytt.

Rolf Søtorp, administrerende direktør i Norsk brannvernforening. Foto: Norsk brannvernforening

-Vi setter pris på at fylkesmannen etter en lovlighetskontroll har valgt å oppheve vedtaket som ble gjort i Utvalg for plan og utvikling i fjor vår. Av hensyn til brannsikkerheten er det riktig og viktig at politiske utvalg overlater brannfaglige vurderinger til folk med kompetanse på feltet. Vi er ikke kjent med at noen i utvalget hadde dette, påpeker administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening.  

Uenighet om endringssøknad
Vestlia Lodge er et bygg med 36 leiligheter over flere etasjer i Bakkestølveien 81 på Geilo.

Rammetillatelsen som lå til grunn fra Hol kommune ved byggesøknad, forutsatte bygging av et næringsbygg kode 511 hotellbygning, med utleieleiligheter. 21 januar i fjor sendte utbygger Projekt Planung AS en endringssøknad. Da var byggearbeidene for lengst i gang. Nå ble det søkt om tillatelse for et bygg med fritidsleligheter for privat bruk. Kommunedirektøren anførte at prosjekteringen var uriktig og at boligbebyggelse på den aktuelle tomten var i strid med gitt tillatelse. I sin innstilling til utvalget for plan og utvikling mente kommunedirektøren at endringssøknaden måtte avslås. 

Administrasjonen overkjørt
I et møte 13. juni 2019 valgte Utvalg for plan og utvikling i Hol kommune å se bort fra kommunedirektørens innstilling. Med seks mot en stemme vedtok utvalget å si ja til endringssøknaden fra utbygger. Utvalget pekte samtidig på konkrete tiltak som måtte iverksettes for at kravene til brannsikkerhet skulle være oppfylt. Tiltakene gjaldt blant annet skilting av rømningsveier med ledesystem og en evakueringsplan. Videre forutsatte utvalget gjennomføring av en uavhengig kontroll av brannsikkerheten, inkludert sprinkleranlegg og andre brannsikkerhetsløsninger.

-At et politisk utvalg overkjører administrasjonen på denne måten og setter seg selv i rollen som prosjekterende for brann, er en praksis vi aldri har vært borti før. Derfor valgte vi å henvende oss til fylkesmannen for å få vurdert lovligheten av vedtaket, forteller Søtorp.

Vedtaket manglet begrunnelse
I et brev til Hol kommune datert 14. mai i år konkluderer fylkesmannen med at en lovlighetskontroll har avdekket feil ved Utvalg for plan og utvalg sitt vedtak av 13. 06. 2019 som gjør det ugyldig. Vedtaket oppheves, og Hol kommune må behandle saken på nytt. I brevet skriver fylkesmannen blant annet følgende: «Vedtaket er ikke begrunnet og det fremgår ikke hvorfor Utvalget for plan og utvikling i Hol kommune har innvilget søknaden om endring, i strid med kommunedirektørens innstilling. Fylkesmannen presiserer at brannsikkerhet er svært viktig, og det er derfor avgjørende at korrekte vurderinger er lagt til grunn, noe som ikke fremgår av kommunens vedtak. Vedtaket er heller ikke begrunnet ytterligere i ettertid» 

Ifølge Søtorp er Vestlia Lodge et eksempel på hvordan utbyggere bruker bestemmelser i Plan- og bygningsloven til å svekke brannsikkerheten i leilighetshoteller. I et brev til Kommunal og moderniseringsdepartementet ber han om en presisering, forsterking og tydeliggjøring av ordlyden i teknisk forskrift § 11-2, Tabell: Risikoklasser. Det gjelder formuleringene «Personer i byggverk kjenner rømningsforhold, og kan bringe seg selv i sikkerhet» og «byggverk beregnet for overnatting».

Uheldig praksis
-Utbyggere hevder at kravet om å kjenne rømningsforhold er oppfylt for bruken av leilighetene i denne type bygg, selv om de leies ut på samme måte som hotell. Byggene oppføres derfor i risikoklasse 4 som gir en klart svakere brannsikkerhet enn for hoteller som oppføres i risikoklasse 6, sier Søtorp.

Han mener dette er en praksis som i stor grad er økonomisk motivert fordi arealene som skal avsettes til rømningsveier, i stedet blir leilighetsarealer.

-Skal vi få slutt på praksisen med å bygge leilighetshoteller i risikoklasse 4 som i eksempelet fra Hol kommune, må tolkningsrommet for brannrådgiverne strammes betydelig inn. Det fordrer et tydeligere regelverk, fremholder Søtorp.